Hva er motivasjon? I følge Imsen, er motivasjon det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening (Imsen 2005, s. 375).
Grunnlaget for motivasjon er følelser. Hva er så følelser? Vi kjenner alle til det å være lykkelig, glad, trist, sint eller redd. Gode følelser, vonde følelser. Noen mennesker, som for eksempel meg selv, er følelsesmennesker. Jeg har lett ved å la følelsene ta innersvingen på meg, og har svært ved å skjule følelsene mine. En kan si at jeg er som en åpen bok. Andre igjen er det en kan kalle sindige, ser ikke ut som noe påvirker dem, men er det nu slik? Kanskje de bare er flinke til å skjule følelsene sine.
Følelser er en fysiologisk reaksjon. Vi blir glade og smiler eller ler, når noe bra skjer oss, og gråter viss vi opplever noe trist. Stephen von Tetzhner (2001, s.367-368) skiller mellom seks aspekter når en skal beskrive følelser, eller emosjoner som det heter på det psykologiske fagspråket.
1. Følelsesuttrykket: den kroppslige eller språklige reaksjonen en reagerer med
2. Forståelse: det andre mennesker oppfatter følelsesuttrykket som, slik det er ment å være. Smiler en, er han glad. Gråter en, er han trist eller har vondt. Altså uttrykket har en kulturell forankring, som er viktig for menneskers gjensidige forståelse av hverandre.
3. Opplevelse: viser til ens egen opplevelse av sin følelsestilstand.
4. Retning: følelser er altid rettet mot en person eller noe en ikke ikke kan akseptere.
5. Handling: er aktiviteten som kommer som følge av reaksjonen. Ser du noe du er redd, trekker du deg vekk. Er du glad i noen, får de gjerne en klem.
6. Regulering: er evnen til å regulere intensiteten på den følelsesmessige reaksjonen og å kunne kontrollere de handlingsimpulsene som måtte komme i kjølvannet av den.
Så er spørsmålet, er motivasjon et resultat av noe en har opplevd før, altså lært eller er det en forventning rettet mot det som kan skje i fremtiden. Kanskje det er begge deler. Det får vi faktisk forskjellige svar på, alt etter hvilken teoritradisjon vi ser på.
I behaviorismen er fokus på straff og belønning, drivkraften til at individet engasjerer seg og gjør handlingen. Det søker glede og behag og unngår smerte og ubehag. Dette er en svært enkel motivasjonsform, hvor kognitive prosesser er lite til stede.
I de kognitive teoriene er vekten lagt på tankene våre, og hvordan tanken bidrar til motivasjon. I Piagets teori for eksempel, er behovet for å finne ut av noe eller forstå, det som gjør at en ønsker at lære. Det er ubalanse i systemet som gjør at det skjer en akkomodasjon. I kognitive teorier er det underforstått at mennesket er nysgjerrig, at vi er meningssøkende.
Indre motivasjon er, når en er motivert av indre krefter. Læringen, aktiviteten og arbeidsprosessen blir opprettholdt av interesse for faget.
Ytre motivasjon er når læringen blir styrt av karakterer, en har ingen interesse for faget utover det å få en god karakter. For eksempel for å komme seg inn på studier eller for å gjøre en annen person glad. Det være seg foreldre eller lærer.
For å motivere elevene sine tror jeg at en er nødt til å se den enkelte elev. Det i seg selv er vanskelig, når en er alene med opp imot 30 elever. Men likevel syns jeg det er ytterst viktig å prøve å tilpasse undervisningen til den enkelte. Hvordan det skal gjøres har jeg ikke noe fasit på pr i dag. Men jeg er motivert til å gjøre et forsøk når min tid som lærer en dag blir reell. Og det er vel ingen skam å søke hjelp hos de som har vært ute i felten en tid. Det er hos de som har erfaring en kan få tips. Samt at en vil ha oppnådd en viss kompetanse etter å ha gått på skolen for å lære å motivere.
mandag 16. februar 2009
søndag 1. februar 2009
"KONSTRUKSJON OG DESIGN"
Brokonstruksjonsprosjekt.
Da jeg først ble presentert for prosjektet ”konstruksjon og design” må jeg vedgå, at jeg lurte veldig på hva relevans det kunne ha til lærerutdanningen. Men det er nå en gang slik at en som elev må forholde seg til det lærerne har bestemt. Så det var bare å være positiv til prosjektet og siden ta det derfra.
Første dagen skulle vi møte i undervisningsrommet for naturfag på Stord. Der møtte en smilende og frisk Merete Økland Sortland oss, så jeg tenkte at dette var kanskje ikke så skummelt som jeg hadde forespeilet meg.
Vårt prosjekt var å konstruere en bro. Merete foreleste om design og konstruksjon vedrørende brobygging. Vi ble introduserte for en del faguttrykk, slik som laster, torsjon, trykk og strekk. Lærte også at en bro er ikke bare en bro, broer har mange navn, alt etter hvordan de er bygd. Der er henge-, bjelke-, bue-, flyte-, skråstags-, fagverksbro osv.
Deretter fikk vi utdelt cocktailpinner og erter, de skulle vi bruke til å lage et kvadrat og et treangel, dette for å se hvilken av de to var mer stabil. Jeg hadde før dette ikke gjort meg så mange tanker angående stabiliteten til disse to geometriske figurene. Men en lærer så lenge en lever, og jeg fikk se og fysisk prøve ut at et treangel er stabilt, mens et kvadrat ikke er stabilt, laget av cocktailpinner og erter kan en bøye, tøye og strekke den i mange fasonger. Når vi hadde prøvet ut figurene, fikk vi oppgave å lage en brokonstruksjon av erter og cocktailpinner, vi prøvde oss frem og fikk laget en fin liten fagverksbro, som hadde mange treangelkonstruksjoner.
Mot slutten av dagen fikk vi gå ut på parkeringsplassen for å lage en enkel bro ved hjelp av tømmerstokker og tau. Dette syntes jeg var veldig kjekt. Vi hadde en speiderleder med i gruppen så jeg lærte også å lage ”dobbel halvstikk” knute. Vi fikk laget denne enkle broen, ved hjelp av Merete, som viste hvordan vi skulle ”montere” stokker og tau rett slik at det ble en konstruksjon som hadde en viss bæreevne. Når broen var ferdig, testet vi den ut ved å gå på den. Det gikk fint å gå på broen ved å ha balansen i orden, så vi godkjente broen. Jeg koste meg skikkelig mens vi var ute.
Vi hadde fått i oppgave å konstruere ei bro, som vi ved et senere tidspunkt skulle ut på de respektive praksisskolene å presentere. Det gikk klart ut fra oppgaven, at vi, når vi skulle ut på praksisskolene skulle ha et konkret undervisningsopplegg til elevene som innebar en eller annen form for konstruksjon innen brobygging.
Vi var nå kommet til det punktet at vi skulle til å ta stilling til hva type bro vi skulle arbeide med. Vi i gruppen vår, som teller fire, tenkte først at vi ville lage en hengebro. Dette fordi at hengebroene så veldig fine ut. Men etter litt dialog rundt brotypene hengebro og fagverksbro, valgte vi til slutt fagverksbro som den broen vi ville lage. Vi kom fram til fagverksbro fordi vi mener at det var en grei bro å bygge for elever på 6.klassetrin, slik våre elever er.
Det er en konstruksjon elevene kan lage selv hvis de har fått god innføring i hvordan en bør gå frem.
Når vi nå hadde bestemt oss for at vi skulle lage ei fagverksbro, satte vi gang med å rulle A4 ark rundt en rundpinne, vi hadde lim på enden av papiret slik at det festet seg. Deretter tok vi rundpinnen ut og rullet en ny og fortsatte slik til vi hadde elementer nok til å bygge broen med. Dette var tidskrevende og vi brukte en del timer til å få laget alle elementene. Så satte vi i gang med å montere. I monteringen brukte vi splittbinders 25mm, det er viktig at splittbindersen ikke er for kort, da den ikke vil holde når en skal ha 7 ”papirbjelker” inn på en og samme splittbinders.
Vi startet med å lage undergurten til fagverksbroen vår, etter hvert fant vi ut at vi måtte ha sider med skråstag og overgurten kom også på plass etter hvert. Når vi mente at broen vår var ferdig, fant vi frem sukkerpakken vi hadde lånt i kantinen. Den var på 1 kilo, et av kriteriene til fagverksbroen var at den skulle bære minst 1 kilo vekt. Vi hengte sukkerpakken på kroken og prøvde om broen holdt. Det gjorde den ikke, overgurten bøjde seg pga trykkraften. Vi hadde i første omgang ikke brukt treangler i overgurten, vi hadde kun kvadrater og dette viste seg ikke å være nok. Så det var bare å sette seg ned igjen og forbedre konstruksjonen. Vi forsterket med skråstag langs hele overgurten, og ved testing viste det seg at det var det som skulle til. Nå viste det seg at konstruksjonen holdt opp imot 2 kilo. Vi forlenget også broen med en enhet, slik at vi fikk et brospenn på en meter, slik kravet var i oppgaven.
Når vi nå hadde bygget broen, var det tid for å sette seg inni i brokonstruksjoner generelt. Det brukte vi en del tid på. Vi måtte ta i bruk internettsider, da det ikke fantes bøker på studentbiblioteket. Det hadde vært ønskelig at en slik vesentlig ting som bøker på biblioteket var på plass. Det ble også sjekket på biblioteket i nærmiljøet, men der var også heller smått med litteratur vedrørende brokonstruksjoner, fikk letet frem en bok som hadde relevans til prosjektet. Etter at vi hadde jobbet med prosjektet i noen dager, var det tid for en tur til HSH igjen. Vi skulle viste frem produktet og fortelle litt om forskjellige tekniske punkter ved broen, så som strekk- og trykkraft.
Så var det på tide å få samlet sammen trådene i prosjektet. Vi fikk laget en, etter min syn, kjempefin power point presentasjon med noen av verdens mange broer, vi valgte bruke ”Bridge over trouble water” av Simon & Garfunkle som musikk til fremvisningen. Vi fikk laget manual til bruk i praksisskolen, undervisningsopplegg og en fagtekst.
Så kom dagen da vi skulle fremføre prosjektet. Det ble smått med tid i slutten av prosjektet så fremføringen ble ikke helt slik vi hadde tenkt. Fagteksten skulle vært presentert av flere i gruppen, men tiden gikk fra oss i innspurten slik at vi ikke fikk gjort det slik vi hadde tenkt. Men det er en lærdom å ta med til neste gang. Det er alltid noe en ville ha gjort på et annet vis.
Tredje og siste del av oppdraget var, at prosjektet skulle gjennomføres ute på praksisskolen og vurderes av praksislærerne.
Vi begynte med å fortelle litt om hva vi skulle gjøre denne dagen. Siden viste vi den multimodale PowerPoint-presentasjonen med rolig musikk til. Deretter hadde vi en faglig gjennomgang om broer, brotyper, konstruksjonselementer, krefter og spenninger, laster og typer materiale som blir bruk i bygging av broer. Vi snakket litt om lokale broer, hva brotype de er osv.
Vi viste også en filmsnutt fra Youtube av Oklahoma Bridge i USA, en hengebro som raste en gang på 60-tallet. Snakket litt om det og hvorvidt det kan skje i dag.
Dagen før dagen hadde vi satt gule erter i vann, og nå delte vi ut erter og cocktailpinner til elevene og de fikk lage hver sin kvadrat og treangel. De skulle så teste stabiliteten til disse og kom fram til at trianglet var den stabile. Vi diskuterte hvorfor det er slik.
Nå ble elevene presenterte for oppgaven. De skulle bygge en tredimensjonal fagverksbro, vi gikk gjennom utstyret de måtte bruke. De ble viste hvordan de skulle rulle papir og fikk utdelt en manual med illustrasjon om hvordan papirstagene skulle settes sammen. Før elevene satte i gang, viste vi vår bro. For å lage litt spenning, fortalte vi at vi skulle veie hvor mye vekt den tålte og at dette ville vi gjøre senere på dagen. Dette så elevene frem til.
Vi delte elevene i fire grupper slik at hver student hadde sin gruppe å forholde seg til og hjelpe til der det var nødvendig. Elevene satte i gang å lage papirbjelker og når de hadde laget mange nok kunne monteringen begynne. Elevene syntes det var veldig kjekt å jobbe med brokonstruksjonen, de jobbet som en gruppe og alle elevene i min gruppe deltok, ingen meldte seg ut. Alle ville være med å lage en bro som de var stolte av.
Når alle broene var ferdige skulle vi teste ut bæreevnen til de fire broene. Dette var veldig spennende, elevene var helt i hundre de hoiet og applauderte. Det viste seg å bli spennende da alle broene viste seg å bære over en kilo. Så vi måtte improvisere, vi la på kubbelys i tillegg til sukkerpakken og vektene vi hadde med oss. Elevene syntes de var riktig kjekt når broen raste, men vi fikk nå to broer hele gjennom testen.
Helt til slutt hadde vi en oppsummering av dagen og hva elevene hadde lært. De hadde tatt litt av hvert med seg. Men en ting hadde alle lært og det var at en treangel er stabil.
Dette konstruksjonsprosjektet som jeg var så skeptisk til, viste seg å være et spennende og lærerikt prosjekt. Ang relevansen til læreyrket jeg var så opptatt av i begynnelsen, viste seg å være tatt fra LK 06 hvor det står:
Læreplan i matematikk
· lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive dei munnleg
· teikne og byggje geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna teknologi og design
· lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg
· utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og talmønster
· analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor teknologi og daglegliv ved hjelp av geometriske omgrep
· utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar med passar og linjal og andre hjelpemiddel
· bruke koordinatar til å avbilde figurar og finne eigenskapar ved geometriske former
· utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear, og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur
· bruke geometri i planet til å analysere og løyse samansette teoretiske og praktiske problem knytte til lengder, vinklar og areal.
Alt i alt har prosjektet vært lærerikt for meg som student og som fremtidig lærer. Ting som kan virke som bortkastet tid ved første øyekast, kanskje ikke alltid er det. Jeg fikk se, at elever som ikke mestrer det teoretiske delen så bra, viste seg å være veldig flinke til det praktiske. Det er særdeles viktig at disse elevene også får lov til og ”skinne” på skolen. Derfor tar jeg denne opplevelsen med meg videre og skal dra den frem når jeg engang kommer ut i skolen som lærer.
Da jeg først ble presentert for prosjektet ”konstruksjon og design” må jeg vedgå, at jeg lurte veldig på hva relevans det kunne ha til lærerutdanningen. Men det er nå en gang slik at en som elev må forholde seg til det lærerne har bestemt. Så det var bare å være positiv til prosjektet og siden ta det derfra.
Første dagen skulle vi møte i undervisningsrommet for naturfag på Stord. Der møtte en smilende og frisk Merete Økland Sortland oss, så jeg tenkte at dette var kanskje ikke så skummelt som jeg hadde forespeilet meg.
Vårt prosjekt var å konstruere en bro. Merete foreleste om design og konstruksjon vedrørende brobygging. Vi ble introduserte for en del faguttrykk, slik som laster, torsjon, trykk og strekk. Lærte også at en bro er ikke bare en bro, broer har mange navn, alt etter hvordan de er bygd. Der er henge-, bjelke-, bue-, flyte-, skråstags-, fagverksbro osv.
Deretter fikk vi utdelt cocktailpinner og erter, de skulle vi bruke til å lage et kvadrat og et treangel, dette for å se hvilken av de to var mer stabil. Jeg hadde før dette ikke gjort meg så mange tanker angående stabiliteten til disse to geometriske figurene. Men en lærer så lenge en lever, og jeg fikk se og fysisk prøve ut at et treangel er stabilt, mens et kvadrat ikke er stabilt, laget av cocktailpinner og erter kan en bøye, tøye og strekke den i mange fasonger. Når vi hadde prøvet ut figurene, fikk vi oppgave å lage en brokonstruksjon av erter og cocktailpinner, vi prøvde oss frem og fikk laget en fin liten fagverksbro, som hadde mange treangelkonstruksjoner.
Mot slutten av dagen fikk vi gå ut på parkeringsplassen for å lage en enkel bro ved hjelp av tømmerstokker og tau. Dette syntes jeg var veldig kjekt. Vi hadde en speiderleder med i gruppen så jeg lærte også å lage ”dobbel halvstikk” knute. Vi fikk laget denne enkle broen, ved hjelp av Merete, som viste hvordan vi skulle ”montere” stokker og tau rett slik at det ble en konstruksjon som hadde en viss bæreevne. Når broen var ferdig, testet vi den ut ved å gå på den. Det gikk fint å gå på broen ved å ha balansen i orden, så vi godkjente broen. Jeg koste meg skikkelig mens vi var ute.
Vi hadde fått i oppgave å konstruere ei bro, som vi ved et senere tidspunkt skulle ut på de respektive praksisskolene å presentere. Det gikk klart ut fra oppgaven, at vi, når vi skulle ut på praksisskolene skulle ha et konkret undervisningsopplegg til elevene som innebar en eller annen form for konstruksjon innen brobygging.
Vi var nå kommet til det punktet at vi skulle til å ta stilling til hva type bro vi skulle arbeide med. Vi i gruppen vår, som teller fire, tenkte først at vi ville lage en hengebro. Dette fordi at hengebroene så veldig fine ut. Men etter litt dialog rundt brotypene hengebro og fagverksbro, valgte vi til slutt fagverksbro som den broen vi ville lage. Vi kom fram til fagverksbro fordi vi mener at det var en grei bro å bygge for elever på 6.klassetrin, slik våre elever er.
Det er en konstruksjon elevene kan lage selv hvis de har fått god innføring i hvordan en bør gå frem.
Når vi nå hadde bestemt oss for at vi skulle lage ei fagverksbro, satte vi gang med å rulle A4 ark rundt en rundpinne, vi hadde lim på enden av papiret slik at det festet seg. Deretter tok vi rundpinnen ut og rullet en ny og fortsatte slik til vi hadde elementer nok til å bygge broen med. Dette var tidskrevende og vi brukte en del timer til å få laget alle elementene. Så satte vi i gang med å montere. I monteringen brukte vi splittbinders 25mm, det er viktig at splittbindersen ikke er for kort, da den ikke vil holde når en skal ha 7 ”papirbjelker” inn på en og samme splittbinders.
Vi startet med å lage undergurten til fagverksbroen vår, etter hvert fant vi ut at vi måtte ha sider med skråstag og overgurten kom også på plass etter hvert. Når vi mente at broen vår var ferdig, fant vi frem sukkerpakken vi hadde lånt i kantinen. Den var på 1 kilo, et av kriteriene til fagverksbroen var at den skulle bære minst 1 kilo vekt. Vi hengte sukkerpakken på kroken og prøvde om broen holdt. Det gjorde den ikke, overgurten bøjde seg pga trykkraften. Vi hadde i første omgang ikke brukt treangler i overgurten, vi hadde kun kvadrater og dette viste seg ikke å være nok. Så det var bare å sette seg ned igjen og forbedre konstruksjonen. Vi forsterket med skråstag langs hele overgurten, og ved testing viste det seg at det var det som skulle til. Nå viste det seg at konstruksjonen holdt opp imot 2 kilo. Vi forlenget også broen med en enhet, slik at vi fikk et brospenn på en meter, slik kravet var i oppgaven.
Når vi nå hadde bygget broen, var det tid for å sette seg inni i brokonstruksjoner generelt. Det brukte vi en del tid på. Vi måtte ta i bruk internettsider, da det ikke fantes bøker på studentbiblioteket. Det hadde vært ønskelig at en slik vesentlig ting som bøker på biblioteket var på plass. Det ble også sjekket på biblioteket i nærmiljøet, men der var også heller smått med litteratur vedrørende brokonstruksjoner, fikk letet frem en bok som hadde relevans til prosjektet. Etter at vi hadde jobbet med prosjektet i noen dager, var det tid for en tur til HSH igjen. Vi skulle viste frem produktet og fortelle litt om forskjellige tekniske punkter ved broen, så som strekk- og trykkraft.
Så var det på tide å få samlet sammen trådene i prosjektet. Vi fikk laget en, etter min syn, kjempefin power point presentasjon med noen av verdens mange broer, vi valgte bruke ”Bridge over trouble water” av Simon & Garfunkle som musikk til fremvisningen. Vi fikk laget manual til bruk i praksisskolen, undervisningsopplegg og en fagtekst.
Så kom dagen da vi skulle fremføre prosjektet. Det ble smått med tid i slutten av prosjektet så fremføringen ble ikke helt slik vi hadde tenkt. Fagteksten skulle vært presentert av flere i gruppen, men tiden gikk fra oss i innspurten slik at vi ikke fikk gjort det slik vi hadde tenkt. Men det er en lærdom å ta med til neste gang. Det er alltid noe en ville ha gjort på et annet vis.
Tredje og siste del av oppdraget var, at prosjektet skulle gjennomføres ute på praksisskolen og vurderes av praksislærerne.
Vi begynte med å fortelle litt om hva vi skulle gjøre denne dagen. Siden viste vi den multimodale PowerPoint-presentasjonen med rolig musikk til. Deretter hadde vi en faglig gjennomgang om broer, brotyper, konstruksjonselementer, krefter og spenninger, laster og typer materiale som blir bruk i bygging av broer. Vi snakket litt om lokale broer, hva brotype de er osv.
Vi viste også en filmsnutt fra Youtube av Oklahoma Bridge i USA, en hengebro som raste en gang på 60-tallet. Snakket litt om det og hvorvidt det kan skje i dag.
Dagen før dagen hadde vi satt gule erter i vann, og nå delte vi ut erter og cocktailpinner til elevene og de fikk lage hver sin kvadrat og treangel. De skulle så teste stabiliteten til disse og kom fram til at trianglet var den stabile. Vi diskuterte hvorfor det er slik.
Nå ble elevene presenterte for oppgaven. De skulle bygge en tredimensjonal fagverksbro, vi gikk gjennom utstyret de måtte bruke. De ble viste hvordan de skulle rulle papir og fikk utdelt en manual med illustrasjon om hvordan papirstagene skulle settes sammen. Før elevene satte i gang, viste vi vår bro. For å lage litt spenning, fortalte vi at vi skulle veie hvor mye vekt den tålte og at dette ville vi gjøre senere på dagen. Dette så elevene frem til.
Vi delte elevene i fire grupper slik at hver student hadde sin gruppe å forholde seg til og hjelpe til der det var nødvendig. Elevene satte i gang å lage papirbjelker og når de hadde laget mange nok kunne monteringen begynne. Elevene syntes det var veldig kjekt å jobbe med brokonstruksjonen, de jobbet som en gruppe og alle elevene i min gruppe deltok, ingen meldte seg ut. Alle ville være med å lage en bro som de var stolte av.
Når alle broene var ferdige skulle vi teste ut bæreevnen til de fire broene. Dette var veldig spennende, elevene var helt i hundre de hoiet og applauderte. Det viste seg å bli spennende da alle broene viste seg å bære over en kilo. Så vi måtte improvisere, vi la på kubbelys i tillegg til sukkerpakken og vektene vi hadde med oss. Elevene syntes de var riktig kjekt når broen raste, men vi fikk nå to broer hele gjennom testen.
Helt til slutt hadde vi en oppsummering av dagen og hva elevene hadde lært. De hadde tatt litt av hvert med seg. Men en ting hadde alle lært og det var at en treangel er stabil.
Dette konstruksjonsprosjektet som jeg var så skeptisk til, viste seg å være et spennende og lærerikt prosjekt. Ang relevansen til læreyrket jeg var så opptatt av i begynnelsen, viste seg å være tatt fra LK 06 hvor det står:
Læreplan i matematikk
· lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive dei munnleg
· teikne og byggje geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna teknologi og design
· lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg
· utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og talmønster
· analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor teknologi og daglegliv ved hjelp av geometriske omgrep
· utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar med passar og linjal og andre hjelpemiddel
· bruke koordinatar til å avbilde figurar og finne eigenskapar ved geometriske former
· utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear, og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur
· bruke geometri i planet til å analysere og løyse samansette teoretiske og praktiske problem knytte til lengder, vinklar og areal.
Alt i alt har prosjektet vært lærerikt for meg som student og som fremtidig lærer. Ting som kan virke som bortkastet tid ved første øyekast, kanskje ikke alltid er det. Jeg fikk se, at elever som ikke mestrer det teoretiske delen så bra, viste seg å være veldig flinke til det praktiske. Det er særdeles viktig at disse elevene også får lov til og ”skinne” på skolen. Derfor tar jeg denne opplevelsen med meg videre og skal dra den frem når jeg engang kommer ut i skolen som lærer.
tirsdag 23. desember 2008
Blogging om blogging
Ja, så var det på tide å skrive den siste bloggen i 2008.
Jeg trodde jeg skulle få hjertestans, da jeg fikk vite at vi skulle skrive blogg hver uke. Det skulle ikke mer til enn en blogg som kunne/skulle leses av medstudenter, for at jeg vurderte mitt valg av utdannelse. Ikke hadde jeg skrevet norsk før... og nå kunne alle som ville gå inn på min blogg og lese? Dette går aldri bra. Slike tanker raste gjennom hodet. Men så er det et ordtak som sier "det som ikke tar livet av deg, gjør deg sterkere" og det har jeg tatt til meg:-)
Det har jo vist seg at blogg skriving, for min del og sikkert noen flere også, har vært svært læringsrikt. Jeg har vært nødt til å angripe læringstoffet på et annet vis enn bare å lese gjennom, har vært nødt til å gå i dybden av teksten for å kunne sette eget språk på tema vi har vært gjennom. Det er den positive delen av bloggskriving. Så kommer jeg til den negative delen. Det har tatt så KOLOSALT med tid. Husker de første månedene, da satt jeg rett å slett å gråt meg gjennom bloggen, brukte glat 4-5 timer på å skrive. (Måtte jo lese fagstoffet utenom). Som hustru og mor, var det ikke hygglig å skulle sitte en hel helg å skrive blogg. Å være sosial utenom skoletid var ikke mulig, så jeg får se hvor mange venner jeg har igjen når jeg (forhåpentligvis) er ferdig om 3,5 år ;-) Og så var det disse spørgsmålene som dukket opp, ikke skulle jeg bare skrive blogg. Jeg måtte også svare på spørgsmål, ikke bare fra Steinar, men også fra medstudenter som kommenterte bloggen. Skulle dette aldri ta slutt... Når jeg ser tilbake så var det tross alt positivt det også, har lært en masse ved å svare på spørsmålene, som så uoverkommelige ut en liten stund.
Om jeg skal være litt frimodig, så ønsker jeg at boggene ikke blir å tette neste semester. Annenhver uke synes jeg hadde vært passelig. Så det får være juleønsket mitt :-)
Til slutt vil jeg komme med en hilsen til dere.
Eg ynski tykkum øllum eini gleðilig jól og et av Harranum vælsigna nýggjár.
Vi ses på nyåret:-)
Jeg trodde jeg skulle få hjertestans, da jeg fikk vite at vi skulle skrive blogg hver uke. Det skulle ikke mer til enn en blogg som kunne/skulle leses av medstudenter, for at jeg vurderte mitt valg av utdannelse. Ikke hadde jeg skrevet norsk før... og nå kunne alle som ville gå inn på min blogg og lese? Dette går aldri bra. Slike tanker raste gjennom hodet. Men så er det et ordtak som sier "det som ikke tar livet av deg, gjør deg sterkere" og det har jeg tatt til meg:-)
Det har jo vist seg at blogg skriving, for min del og sikkert noen flere også, har vært svært læringsrikt. Jeg har vært nødt til å angripe læringstoffet på et annet vis enn bare å lese gjennom, har vært nødt til å gå i dybden av teksten for å kunne sette eget språk på tema vi har vært gjennom. Det er den positive delen av bloggskriving. Så kommer jeg til den negative delen. Det har tatt så KOLOSALT med tid. Husker de første månedene, da satt jeg rett å slett å gråt meg gjennom bloggen, brukte glat 4-5 timer på å skrive. (Måtte jo lese fagstoffet utenom). Som hustru og mor, var det ikke hygglig å skulle sitte en hel helg å skrive blogg. Å være sosial utenom skoletid var ikke mulig, så jeg får se hvor mange venner jeg har igjen når jeg (forhåpentligvis) er ferdig om 3,5 år ;-) Og så var det disse spørgsmålene som dukket opp, ikke skulle jeg bare skrive blogg. Jeg måtte også svare på spørgsmål, ikke bare fra Steinar, men også fra medstudenter som kommenterte bloggen. Skulle dette aldri ta slutt... Når jeg ser tilbake så var det tross alt positivt det også, har lært en masse ved å svare på spørsmålene, som så uoverkommelige ut en liten stund.
Om jeg skal være litt frimodig, så ønsker jeg at boggene ikke blir å tette neste semester. Annenhver uke synes jeg hadde vært passelig. Så det får være juleønsket mitt :-)
Til slutt vil jeg komme med en hilsen til dere.
Eg ynski tykkum øllum eini gleðilig jól og et av Harranum vælsigna nýggjár.
Vi ses på nyåret:-)
søndag 30. november 2008
Læringsstiler
Denn uken var det MI-teori og læringstiler vi skulle lære om i pedagogikk. Der er så mye å holde styr på i disse travle mappe innleverings- og eksamenstider, at jeg klarer så vidt å holde hodet over vannet.
Men her er det ingen kjære mor, det er bare å brette opp ermer å få noen ord om læringsstiler nedskrevet i bloggen.
Hva er så læringsstiler? Slik jeg ser det er det måten en tilegner seg kunnskap om emnet en får undervisning i. Og siden vi er forskjellige som individer har vi forskjellige læringsstiler.
En må ikke forveksle læringsstil med læringsstrategi. Læringsstrategi er fremgangsmåten for å bedre læringsprosessen. Mens læringsstil er et personlighetstrekk som forteller noe om individets personlige læringspreferanse
Læringsstiler er forskjellige fra person til person. Noen lærer best ved å høre musikk, andre må ha det helt stille rundt seg. Noen må ha det kalt og andre varmt. Noen lærer best ved å jobbe alene mens andre får mest ut av stoffet ved å jobb i grupper.
Dette kan være en utfordring når en jobber i skolen, alle elever har rett til tilpasset opplæring. Og da må en som lærer ha innsikt og kunskap om den enkelte elev sin læringsstil.
En av de mest kjente teoriene og læringsstiler er Dunn og Dunns læringsstilmodell. Den tar utgangspunkt i fem ulike hoveddimensjoner:
1: miljømessig stimuli, som lys, lyd og temperatur.
2: følelsesmessige stimuli, knyttet til personlighetsegenskaper som,motivasjon,utholdenhat og ansvarsfølelse.
3: sosiologiske faktorer, som det å jobbe for seg selv eller i samarbeid med andre.
4: det fysiolgiske, som handler om døgnrytme, når på dagen en lærer best. Det å røre på seg og behov for mat og drikke. De som foretrekker visuell, auditiv,taktil og kinestetisk stimuli faller også under denne gruppen og den kalles persepsjonspreferanse.(
5: psykologiske læringsprosesser, som er organisering av kunnskapen sett i forhold til hvordan en behandler informasjon en mottar.
Man lærer så lenge man lever.
Men her er det ingen kjære mor, det er bare å brette opp ermer å få noen ord om læringsstiler nedskrevet i bloggen.
Hva er så læringsstiler? Slik jeg ser det er det måten en tilegner seg kunnskap om emnet en får undervisning i. Og siden vi er forskjellige som individer har vi forskjellige læringsstiler.
En må ikke forveksle læringsstil med læringsstrategi. Læringsstrategi er fremgangsmåten for å bedre læringsprosessen. Mens læringsstil er et personlighetstrekk som forteller noe om individets personlige læringspreferanse
Læringsstiler er forskjellige fra person til person. Noen lærer best ved å høre musikk, andre må ha det helt stille rundt seg. Noen må ha det kalt og andre varmt. Noen lærer best ved å jobbe alene mens andre får mest ut av stoffet ved å jobb i grupper.
Dette kan være en utfordring når en jobber i skolen, alle elever har rett til tilpasset opplæring. Og da må en som lærer ha innsikt og kunskap om den enkelte elev sin læringsstil.
En av de mest kjente teoriene og læringsstiler er Dunn og Dunns læringsstilmodell. Den tar utgangspunkt i fem ulike hoveddimensjoner:
1: miljømessig stimuli, som lys, lyd og temperatur.
2: følelsesmessige stimuli, knyttet til personlighetsegenskaper som,motivasjon,utholdenhat og ansvarsfølelse.
3: sosiologiske faktorer, som det å jobbe for seg selv eller i samarbeid med andre.
4: det fysiolgiske, som handler om døgnrytme, når på dagen en lærer best. Det å røre på seg og behov for mat og drikke. De som foretrekker visuell, auditiv,taktil og kinestetisk stimuli faller også under denne gruppen og den kalles persepsjonspreferanse.(
5: psykologiske læringsprosesser, som er organisering av kunnskapen sett i forhold til hvordan en behandler informasjon en mottar.
Man lærer så lenge man lever.
søndag 23. november 2008
Sosiokulturelle perspektiver
Nå var vi kommet til det sosiokulturelle perspektivet.
Her er det snakk om at vi lærer best når vi er sammen med andre, dvs er i det sosiale element.
Vygotsky sier at vår kulturelle utvikling skjer to ganger og på to plan. Den ene i det sosiale og den andre i det mentale. Ifølge Vygotsky skjer det sosiale først. Det mentale skjer etter, at jeg har lært sammen med deg det du kan, og derfra finner ut hvordan jeg kan gjøre det alene.
Jeg ser det slik når jeg lærer barna mine ting som er nye for dem. For eksempel bake boller. Først jobber vi sammen om å bake boller, slik at de ser hvordan vi gjør. Når de har forstått det, kan de begynne å bake boller selv uten innblanding av meg.
Jeg personlig har stor tro på at en lærer bedre ved å jobbe sammen, enn å sitte alene med en problemstilling. Da kan en drøfte sammen og komme til en løsning, og det spiller selvfølgelig en stor rolle hvem du jobber sammen med. Tror også kjemi mennesker imellom har innvirkning på læreutbytte. En setter ikke to elever som ikke tåler synet av hverandre til å jobbe sammen. En annen ting en må være obs på er, at alle liker ikke å jobbe i gruppe og da må det være lov å jobbe alene.
Ifølge det sosiokulturelle perspektivet, er det lov å bruke alle hjelpemidler som finnes. Det er for såvidt greit for meg, synes det blir litt "kunstigt" når en er til eksamen og en ikke har lov å bruke hjelpemidler. Serlig når jeg tenker hvordan det blir når en skal ut i arbeidslivet etter endt utdannelse. Da kan en bruke det som finnes som hjelpemiddel hvis en trenger det.
Når det gjelder undervisning er det viktig å tenke hva eleven kan fra før. Man må legge listen litt høyere en kunnskapen, men ikke så høy at eleven ikke kan gripe den. Hvis en ikke gjør det vil eleven stå i stampe og ikke lære noe nytt.
Her kommer begrepet scaffolding/stillas inn. Jo større problem eleven har med emnet, jo mer veiledning må læreren gi, og når eleven får grep på emnet og ikke trenger hjelp. Da trekker læreren seg gradvis tilbake. Elever kan også virke som stillas for hverandre, en elev som kan mer om emnet en den andre eleven vil være et stillas for vedkommende.
Språket spiller en stor rolle i det sosiokulturelle perspektivet. Det er kansje det viktigste verktøyet vi har. Gjennom språk kan vi videreføre våre tanker, slik at andre kan ta del i kunnskapen. Det har blitt sagt, at språket er skapt av samfunnet og er derfor "brillene" som man ser verden med. Hvordan verden er og hvordan man ser verden. Vi kommuniserer med språket dermed kan jeg få tilgang til elevens tanke når han/hun forteller hva tanken er.
Her er det snakk om at vi lærer best når vi er sammen med andre, dvs er i det sosiale element.
Vygotsky sier at vår kulturelle utvikling skjer to ganger og på to plan. Den ene i det sosiale og den andre i det mentale. Ifølge Vygotsky skjer det sosiale først. Det mentale skjer etter, at jeg har lært sammen med deg det du kan, og derfra finner ut hvordan jeg kan gjøre det alene.
Jeg ser det slik når jeg lærer barna mine ting som er nye for dem. For eksempel bake boller. Først jobber vi sammen om å bake boller, slik at de ser hvordan vi gjør. Når de har forstått det, kan de begynne å bake boller selv uten innblanding av meg.
Jeg personlig har stor tro på at en lærer bedre ved å jobbe sammen, enn å sitte alene med en problemstilling. Da kan en drøfte sammen og komme til en løsning, og det spiller selvfølgelig en stor rolle hvem du jobber sammen med. Tror også kjemi mennesker imellom har innvirkning på læreutbytte. En setter ikke to elever som ikke tåler synet av hverandre til å jobbe sammen. En annen ting en må være obs på er, at alle liker ikke å jobbe i gruppe og da må det være lov å jobbe alene.
Ifølge det sosiokulturelle perspektivet, er det lov å bruke alle hjelpemidler som finnes. Det er for såvidt greit for meg, synes det blir litt "kunstigt" når en er til eksamen og en ikke har lov å bruke hjelpemidler. Serlig når jeg tenker hvordan det blir når en skal ut i arbeidslivet etter endt utdannelse. Da kan en bruke det som finnes som hjelpemiddel hvis en trenger det.
Når det gjelder undervisning er det viktig å tenke hva eleven kan fra før. Man må legge listen litt høyere en kunnskapen, men ikke så høy at eleven ikke kan gripe den. Hvis en ikke gjør det vil eleven stå i stampe og ikke lære noe nytt.
Her kommer begrepet scaffolding/stillas inn. Jo større problem eleven har med emnet, jo mer veiledning må læreren gi, og når eleven får grep på emnet og ikke trenger hjelp. Da trekker læreren seg gradvis tilbake. Elever kan også virke som stillas for hverandre, en elev som kan mer om emnet en den andre eleven vil være et stillas for vedkommende.
Språket spiller en stor rolle i det sosiokulturelle perspektivet. Det er kansje det viktigste verktøyet vi har. Gjennom språk kan vi videreføre våre tanker, slik at andre kan ta del i kunnskapen. Det har blitt sagt, at språket er skapt av samfunnet og er derfor "brillene" som man ser verden med. Hvordan verden er og hvordan man ser verden. Vi kommuniserer med språket dermed kan jeg få tilgang til elevens tanke når han/hun forteller hva tanken er.
søndag 16. november 2008
Konstruktivisme
Konstruktivismen er en teori om kunnskap (episomologi) og hvordan læring skjer.
Jean Piaget (1896-1980) en sveitsisk filosof og psykolog, og hadde også doktorgrad i biologi. Han var en fremtredende eksponent for konstruktivismen.
Kjennetegnet på den kognitive konstruktivismen er at den ser læring som et individuelt anliggende, hvor læring skjer gjennom samspill mellom barnet og den fysiske omverdenen. Vi konstruerer selv vår kunnskap ut fra miljømessig stimulans, og de muligheter for aktiv utforsking som tilbys.
Blandt psykologiske teorier er det vanligvis Jean Piagets teori som i dag betraktes som den mest typiske representanten for det kognitivt-konstruktivistiske perspektivet.
Teorien er best kjent som en teori om intellektuell utvikling. Hvordan barnets tenkning endrer seg fra fødsel til voksen alder.
Vi er ifølge Piaget utstyrt med mentale skjema.
-Nyfødte har enkle automatiske sensomotoriske skjema fra fødselen av som f.eks sugerefleksen.
-etter hvert utvikles tankeskjema, kognitive skjema.
- disse kan også koples sammen og slik konstrueres avanserte kognitive strukturer bestående av flere skjema.
Læringsprossesen dreier seg om å tilpasse skjemaene gjennom to delprosesser:
-assimilasjon, nye fenomener tilpasses gamle skjema
-akkomodasjon, gamle skjema forandres.
Piaget skiller mellom to typer av kunnskap.
1)figurativ kunnskap, f.eks kunne multiplikasjonstabellen utenat
2)operativ kunnskap, kunnskap en kan bruke, operere med, og som en forstår.
-operasjonell tenkning innebærer blant annet reversibel tenking. F.eks at + er det motsatte av -
Piagets lære er, at det vi lærer og opplever er ikke et speilbilde av en ytre verden. All stimulering blir tolket og tilpasset våre "gamle kunnskaper og forestillinger.
Ubalanse i tanksystemet skaper motivasjon til revurdering av skjema, f.eks når et barn finner ut at solen ikke er levende og kan gå å legge seg i en seng og sove.
Dette kalles likevektsprinsippet og Piaget mener at dette er en prosess som er medfødt.
Han argumenterer dermed for indre motivasjon for læring.
Piaget mener at vi alle gjennomgår en firetrins utviklingsprosess. Utviklingen går fra det fysiske og motoriske til det indre og symbolske. Det ene stadiet følger det neste og ingen stadier kan hoppes over.
Stadieteorien er som følger:
1)Den sensomotoriske perioden (ca.0-2år)
- skjema med utgangspunkt i konkret handling.
- barnets handling er barnets tenking, f.eks biting og smaking
- utvikler objektpermanens, dvs visshet om at en leke fortsatt finnes selv om den er "usynlig" under et teppe.
- imiterer lyder og handlinger
2)Den preoperasjonelle perioden (ca.2-7år)
-begynner å utvikle indre, men konkrete skjema eller representasjoner.
-handlinger blir dermed gradvist internalisert
-barnet utvikler språk, ifølge Piaget kommer forståelsen for språket først, men dette er
omdiskutert.
-barnet er egosentrert, har liten evne til å se andres synsvinkler. Dette er også
omdiskutert.
-har ikke utviklet reversibel tenkning.
3)Den konkretoperasjonelle perioden (ca.7-11år)
-flere skjema kan nå samordnes og tenkningen blir operasjonell, altså toveiskjørt og
reversibel.
-forstår at + og - er motsatt.
-mengde og volum kan vurderes uavhengig av ytre form.
-tenkningen er likevel fortsatt konkret og trenger dermed konretisering å hande, se, prøve
ut.
4)Den formaloperasjonelle perioden (fra ca.11år)
-her skal tenkning bli frigjort fra det konkrete
-abstrakt tenkning uten konkretisering blir da mulig
-en kan da tenke seg det mulige, ikke bare det virkelige.
Dette er det mest omdiskuterte stadiet og det er gjort liten forskning på dette. Og det er satt spørgsmål ved det. Kanskje ikke alle når dette stadiet?
Piaget kan brukes som oppskriftsbok på eleven. Barn kan i mange tilfeller langtmer enn teorien tilsier. Og språk og samhandling spiller nok en mye større rolle for den kognitive utviklingen enn det Piaget hevder. Vi må også huske på at Piaget ikke var pedagog. Men han var som nevnt tidligere filosof, psykolog og biolog.
Jean Piaget (1896-1980) en sveitsisk filosof og psykolog, og hadde også doktorgrad i biologi. Han var en fremtredende eksponent for konstruktivismen.
Kjennetegnet på den kognitive konstruktivismen er at den ser læring som et individuelt anliggende, hvor læring skjer gjennom samspill mellom barnet og den fysiske omverdenen. Vi konstruerer selv vår kunnskap ut fra miljømessig stimulans, og de muligheter for aktiv utforsking som tilbys.
Blandt psykologiske teorier er det vanligvis Jean Piagets teori som i dag betraktes som den mest typiske representanten for det kognitivt-konstruktivistiske perspektivet.
Teorien er best kjent som en teori om intellektuell utvikling. Hvordan barnets tenkning endrer seg fra fødsel til voksen alder.
Vi er ifølge Piaget utstyrt med mentale skjema.
-Nyfødte har enkle automatiske sensomotoriske skjema fra fødselen av som f.eks sugerefleksen.
-etter hvert utvikles tankeskjema, kognitive skjema.
- disse kan også koples sammen og slik konstrueres avanserte kognitive strukturer bestående av flere skjema.
Læringsprossesen dreier seg om å tilpasse skjemaene gjennom to delprosesser:
-assimilasjon, nye fenomener tilpasses gamle skjema
-akkomodasjon, gamle skjema forandres.
Piaget skiller mellom to typer av kunnskap.
1)figurativ kunnskap, f.eks kunne multiplikasjonstabellen utenat
2)operativ kunnskap, kunnskap en kan bruke, operere med, og som en forstår.
-operasjonell tenkning innebærer blant annet reversibel tenking. F.eks at + er det motsatte av -
Piagets lære er, at det vi lærer og opplever er ikke et speilbilde av en ytre verden. All stimulering blir tolket og tilpasset våre "gamle kunnskaper og forestillinger.
Ubalanse i tanksystemet skaper motivasjon til revurdering av skjema, f.eks når et barn finner ut at solen ikke er levende og kan gå å legge seg i en seng og sove.
Dette kalles likevektsprinsippet og Piaget mener at dette er en prosess som er medfødt.
Han argumenterer dermed for indre motivasjon for læring.
Piaget mener at vi alle gjennomgår en firetrins utviklingsprosess. Utviklingen går fra det fysiske og motoriske til det indre og symbolske. Det ene stadiet følger det neste og ingen stadier kan hoppes over.
Stadieteorien er som følger:
1)Den sensomotoriske perioden (ca.0-2år)
- skjema med utgangspunkt i konkret handling.
- barnets handling er barnets tenking, f.eks biting og smaking
- utvikler objektpermanens, dvs visshet om at en leke fortsatt finnes selv om den er "usynlig" under et teppe.
- imiterer lyder og handlinger
2)Den preoperasjonelle perioden (ca.2-7år)
-begynner å utvikle indre, men konkrete skjema eller representasjoner.
-handlinger blir dermed gradvist internalisert
-barnet utvikler språk, ifølge Piaget kommer forståelsen for språket først, men dette er
omdiskutert.
-barnet er egosentrert, har liten evne til å se andres synsvinkler. Dette er også
omdiskutert.
-har ikke utviklet reversibel tenkning.
3)Den konkretoperasjonelle perioden (ca.7-11år)
-flere skjema kan nå samordnes og tenkningen blir operasjonell, altså toveiskjørt og
reversibel.
-forstår at + og - er motsatt.
-mengde og volum kan vurderes uavhengig av ytre form.
-tenkningen er likevel fortsatt konkret og trenger dermed konretisering å hande, se, prøve
ut.
4)Den formaloperasjonelle perioden (fra ca.11år)
-her skal tenkning bli frigjort fra det konkrete
-abstrakt tenkning uten konkretisering blir da mulig
-en kan da tenke seg det mulige, ikke bare det virkelige.
Dette er det mest omdiskuterte stadiet og det er gjort liten forskning på dette. Og det er satt spørgsmål ved det. Kanskje ikke alle når dette stadiet?
Piaget kan brukes som oppskriftsbok på eleven. Barn kan i mange tilfeller langtmer enn teorien tilsier. Og språk og samhandling spiller nok en mye større rolle for den kognitive utviklingen enn det Piaget hevder. Vi må også huske på at Piaget ikke var pedagog. Men han var som nevnt tidligere filosof, psykolog og biolog.
søndag 9. november 2008
Kognitivisme
Kognitiv betyr erkjennelsesmessig, når det blir brukt i pedagogisk sammenheng. Kognitive prosseser skjer inne i hodet. I motsetning til behaviorismen, som underkjenner tankeprossesens betydning.
Mens behaviorismen står for en "stimulus - respons" modell, står kognitivismen for en "stimulus-kognisjon- respons" modell.
Altså, atferd og handling skjer ikke uten tankeprosess. Læring foregår ikke uten eksisterende forståelse, en starter ikke med blanke ark hver gang en skal lære noe nytt. En knytter det til det en kan fra før.
Kognitiv læringsteori, består i at vi:
- er aktive når vi skal lære.
- tar initiativ
- oppsøker informasjon
- reorganiserer og reviderer kunnskap og ferdigheter, for å besitte kompetansen vi trenger for å jobbe
- er i faktiske læringssituasjoner og arbeider med mennesker
- har fokus på hva en tar med av kunnskap og erfaring i en opplæringsfase.
Kognitivismen mener at kunnskap og ferdighet er mål for all opplæring.
Slik jeg ser det vil det si at, i og med at alle er vi forskjellige, så kan en ikke bare kjøre på og tro at alle kan kjøre samme opplegg når vi skal tilegne oss kunnskap.
Steinar satte oss på et lite eksperiment på torsdag. Vi skulle lære oss en remse med 14 land. Han foreslo, at vi kunne bruke skoleruten vi kjører hver dag og bruke det til "knagger" for å huske landene. Flere i klassen klarte dette ved å bruke skoleruten. Men jeg var klar over, med en gang Steinar foreslo det, at dette ville ikke være noe for meg siden jeg har verdens dårligste retningssans. Men jeg er god til å huske navn, så jeg lagde en historie med mer eller mindre kjente navn. Så da ble navnene mine knagger og jeg klarte å huske landene. Jeg har lært hvordan det er lurt å gjøre det for min egen del, jeg overvåker min egen læringsprosses og det kalles metakognisjon, (kunskap om kunnskap).
Så er spørsmålet, hvorfor husker en ikke alt en har lært?
Hjernen blir sammenliknet med en datamaskin. Mennesket er utstyrt med en informasjons prossesor, son inneholder tre hovedstadier.
1) sanseregisteret, er ansvarlig for at informasjon kommer inn i systemet, her skjer behandlingen meget raskt.
2) korttidminnet, her skjer viktig bearbeiding av inntrykkene for at de skal bli kunne bli bevart.
3) langtidsminnet, tar vare på informasjonen som lagres over lang tid.
Glemsel er kognitivismens største fiende. Tre årsaker til glemsel er,
- utdytting, plassmangel eller annen forstyrrende effekt
-manglende koding til langtidsminnet. Det tar for lang tid og det er begrenset hvor mye en kan lagre på en gang
-langtidsminnet har så stor lagringplass, at det kan være vanskelig å hente informasjonen fram
igjen til rett tid.
I følge kognitivismen er:
-Motivasjon: belønningen kan bestå i å få bekreftet at det gikk som en hadde forventet.
-Læringsevne: evnen til å utvikle nye, eller forbedre gamle, kognitive skjema.
-Faglig utbytte: å utvikle nye eller modifisere gamle kognitiva skjema.
Så er det opp til hvert enkelt individ å finne en strategi som passer for vedkommende, for å lagre og finne frem det en har lært.
Men det er vi som lærere, som må se hver elev som et enkelt individ og ikke en gruppe. For som sagt tidligere, er mennesker ulike og vi har ulike måter å tilegne oss kunnskap. Slik vil det også være med elever vi møter på vår vei, vi må prøve så godt vi kan å lose den enkelte i den retning som passer dem best.
Mens behaviorismen står for en "stimulus - respons" modell, står kognitivismen for en "stimulus-kognisjon- respons" modell.
Altså, atferd og handling skjer ikke uten tankeprosess. Læring foregår ikke uten eksisterende forståelse, en starter ikke med blanke ark hver gang en skal lære noe nytt. En knytter det til det en kan fra før.
Kognitiv læringsteori, består i at vi:
- er aktive når vi skal lære.
- tar initiativ
- oppsøker informasjon
- reorganiserer og reviderer kunnskap og ferdigheter, for å besitte kompetansen vi trenger for å jobbe
- er i faktiske læringssituasjoner og arbeider med mennesker
- har fokus på hva en tar med av kunnskap og erfaring i en opplæringsfase.
Kognitivismen mener at kunnskap og ferdighet er mål for all opplæring.
Slik jeg ser det vil det si at, i og med at alle er vi forskjellige, så kan en ikke bare kjøre på og tro at alle kan kjøre samme opplegg når vi skal tilegne oss kunnskap.
Steinar satte oss på et lite eksperiment på torsdag. Vi skulle lære oss en remse med 14 land. Han foreslo, at vi kunne bruke skoleruten vi kjører hver dag og bruke det til "knagger" for å huske landene. Flere i klassen klarte dette ved å bruke skoleruten. Men jeg var klar over, med en gang Steinar foreslo det, at dette ville ikke være noe for meg siden jeg har verdens dårligste retningssans. Men jeg er god til å huske navn, så jeg lagde en historie med mer eller mindre kjente navn. Så da ble navnene mine knagger og jeg klarte å huske landene. Jeg har lært hvordan det er lurt å gjøre det for min egen del, jeg overvåker min egen læringsprosses og det kalles metakognisjon, (kunskap om kunnskap).
Så er spørsmålet, hvorfor husker en ikke alt en har lært?
Hjernen blir sammenliknet med en datamaskin. Mennesket er utstyrt med en informasjons prossesor, son inneholder tre hovedstadier.
1) sanseregisteret, er ansvarlig for at informasjon kommer inn i systemet, her skjer behandlingen meget raskt.
2) korttidminnet, her skjer viktig bearbeiding av inntrykkene for at de skal bli kunne bli bevart.
3) langtidsminnet, tar vare på informasjonen som lagres over lang tid.
Glemsel er kognitivismens største fiende. Tre årsaker til glemsel er,
- utdytting, plassmangel eller annen forstyrrende effekt
-manglende koding til langtidsminnet. Det tar for lang tid og det er begrenset hvor mye en kan lagre på en gang
-langtidsminnet har så stor lagringplass, at det kan være vanskelig å hente informasjonen fram
igjen til rett tid.
I følge kognitivismen er:
-Motivasjon: belønningen kan bestå i å få bekreftet at det gikk som en hadde forventet.
-Læringsevne: evnen til å utvikle nye, eller forbedre gamle, kognitive skjema.
-Faglig utbytte: å utvikle nye eller modifisere gamle kognitiva skjema.
Så er det opp til hvert enkelt individ å finne en strategi som passer for vedkommende, for å lagre og finne frem det en har lært.
Men det er vi som lærere, som må se hver elev som et enkelt individ og ikke en gruppe. For som sagt tidligere, er mennesker ulike og vi har ulike måter å tilegne oss kunnskap. Slik vil det også være med elever vi møter på vår vei, vi må prøve så godt vi kan å lose den enkelte i den retning som passer dem best.
Abonner på:
Innlegg (Atom)