Motivasjon

Hva er motivasjon? I følge Imsen, er motivasjon det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening (Imsen 2005, s. 375).

Grunnlaget for motivasjon er følelser. Hva er så følelser? Vi kjenner alle til det å være lykkelig, glad, trist, sint eller redd. Gode følelser, vonde følelser. Noen mennesker, som for eksempel meg selv, er følelsesmennesker. Jeg har lett ved å la følelsene ta innersvingen på meg, og har svært ved å skjule følelsene mine. En kan si at jeg er som en åpen bok. Andre igjen er det en kan kalle sindige, ser ikke ut som noe påvirker dem, men er det nu slik? Kanskje de bare er flinke til å skjule følelsene sine.

Følelser er en fysiologisk reaksjon. Vi blir glade og smiler eller ler, når noe bra skjer oss, og gråter viss vi opplever noe trist. Stephen von Tetzhner (2001, s.367-368) skiller mellom seks aspekter når en skal beskrive følelser, eller emosjoner som det heter på det psykologiske fagspråket.

1. Følelsesuttrykket: den kroppslige eller språklige reaksjonen en reagerer med
2. Forståelse: det andre mennesker oppfatter følelsesuttrykket som, slik det er ment å være. Smiler en, er han glad. Gråter en, er han trist eller har vondt. Altså uttrykket har en kulturell forankring, som er viktig for menneskers gjensidige forståelse av hverandre.
3. Opplevelse: viser til ens egen opplevelse av sin følelsestilstand.
4. Retning: følelser er altid rettet mot en person eller noe en ikke ikke kan akseptere.
5. Handling: er aktiviteten som kommer som følge av reaksjonen. Ser du noe du er redd, trekker du deg vekk. Er du glad i noen, får de gjerne en klem.
6. Regulering: er evnen til å regulere intensiteten på den følelsesmessige reaksjonen og å kunne kontrollere de handlingsimpulsene som måtte komme i kjølvannet av den.

Så er spørsmålet, er motivasjon et resultat av noe en har opplevd før, altså lært eller er det en forventning rettet mot det som kan skje i fremtiden. Kanskje det er begge deler. Det får vi faktisk forskjellige svar på, alt etter hvilken teoritradisjon vi ser på.

I behaviorismen er fokus på straff og belønning, drivkraften til at individet engasjerer seg og gjør handlingen. Det søker glede og behag og unngår smerte og ubehag. Dette er en svært enkel motivasjonsform, hvor kognitive prosesser er lite til stede.

I de kognitive teoriene er vekten lagt på tankene våre, og hvordan tanken bidrar til motivasjon. I Piagets teori for eksempel, er behovet for å finne ut av noe eller forstå, det som gjør at en ønsker at lære. Det er ubalanse i systemet som gjør at det skjer en akkomodasjon. I kognitive teorier er det underforstått at mennesket er nysgjerrig, at vi er meningssøkende.

Indre motivasjon er, når en er motivert av indre krefter. Læringen, aktiviteten og arbeidsprosessen blir opprettholdt av interesse for faget.

Ytre motivasjon er når læringen blir styrt av karakterer, en har ingen interesse for faget utover det å få en god karakter. For eksempel for å komme seg inn på studier eller for å gjøre en annen person glad. Det være seg foreldre eller lærer.

For å motivere elevene sine tror jeg at en er nødt til å se den enkelte elev. Det i seg selv er vanskelig, når en er alene med opp imot 30 elever. Men likevel syns jeg det er ytterst viktig å prøve å tilpasse undervisningen til den enkelte. Hvordan det skal gjøres har jeg ikke noe fasit på pr i dag. Men jeg er motivert til å gjøre et forsøk når min tid som lærer en dag blir reell. Og det er vel ingen skam å søke hjelp hos de som har vært ute i felten en tid. Det er hos de som har erfaring en kan få tips. Samt at en vil ha oppnådd en viss kompetanse etter å ha gått på skolen for å lære å motivere.