Elevsamtalen

I forskriften for opplæringsloven om vurdering,§3-4a, står det blant annet: Læreren skal ha jevnlig dialog med eleven om utviklingen.

Vi har i forelesningen i pedagogikk den siste tiden, fått innblikk i viktigheten av elevsamtalen. Denne formen for samtale skal skje i skoletiden mellom lærer og elev, det blir sagt at denne elevsamtalen fortrinnsvis skal forekomme to ganger i et skoleår. Dette er for å trygge eleven i skolen og for at lærer skal bli bedre kjent med eleven, og hans behov. Dette vil gjøre undervisningsplanleggingen bedre for lærer og dermed, forhåpentligvis, undervisningen bedre for eleven. Det handler om å se den enkelte elev og disse samtalene bør foregå under rolig og trygge omgivelser, hvor det ikke skjer avbrytelser og andre forstyrrende element. Den voksne, altså lærer, skal være lyttende, bør la eleven få ha ordet, la han si det som måtte ligge på hjerte. Meningen med elevsamtalen er å bli kjent med den faglige og sosiale siden til eleven.
Nå skal det sies at elevsamtalen ikke nødvendigvis må foregå innendørs. Det er ikke alle der har like lett ved å sitte i en regisert setting og sette ord på følelser og behov. Da kan det være lurt å ta eleven med på en tur, det være seg til fots eller i bil. Det er ikke gitt at en ved første elevsamtale, får det til slik en hadde tenkt, da er ikke å gi opp og tenke at dette får jeg ikke til. En må prøve igjen å se om det går bedre da, noen elever trenger litt tid på seg og ved neste samtale er eleven kanskje blitt tryggere og da har ting en tendens til å gå mye bedre. Elevsamtalen er ment som et stillas rundt eleven, hvor lærer er den signifikante andre. En utviklingsarena hvor elev er deltakende og delaktig i egen læringsprosess. Eleven er ment å vokse og ta samtalen med seg i videre utvikling.
Utbytte av elevsamtalen, kan være at eleven føler at han blir tatt vare på, at skolen viser interesse for læringsutbytte og trivsel. Det kan se ut som at samtalen har en positiv effekt, med hensyn til faglig utbytte og sosial vekst.

Det som dessverre ser ut til å være faktum i mange av skolene, er at ledelsen ikke setter nok tid av til lærere som ønsker å gjennomføre elevsamtaler, det på tross av lovfestet paragraf. Det ser ut som at ledelsen ved den enkelte skolen kan velge om det er en prioritet å ha elevsamtaler. Jeg har selv tre barn i skole og kun en av dem har opplevd å gjennomføre en elevsamtale slik de er beskrevet i Limstrand sin bok Elevsamtalen. De to andre har ikke hatt noen form for elevsamtale slik jeg ser det. Jeg prøvde å få mitt barn til å fortelle hvordan en slik samtale hadde gått for seg, men måtte stille ledende spørsmål, slik at hun forstod hvor jeg ville hen. Det som kom frem var at lærer hadde spurt om hun likte seg på skolen, om hun hadde venner og om hun følte at det gikk bra, da hun svarte ja, sa han ” jeg for høre deg i gangetabellen og bøying av verb da”. Slik kan en elevsamtale vist også utarte seg, synes ikke den svarer helt til Limstrand sin mal for en god elevsamtale. Hun sier blant annet at i elevsamtalen er det ønskelig å få frem det beste i eleven, gjennom bredsporet fortelling med flere innfalsvinkler. Visjoner og drømmer synliggjøres og mestringsstrategier og talenter avdekkes. En er også nødt til å få tak på hva eleven sliter med og hva som må til for å hjelpe eleven til å komme seg videre.

Nå får jeg muligheten til å prøve meg på en lettversjon av elevsamtalen mens jeg er i praksis, så vil tiden vise hvordan det går.

Vurdering

Det har til alle tider vært brukt vurdering av elevers kunnskapsnivå i skolen. I de første 100 årene av den offentlige norske skolehistorie, var det konfirmasjonsoverhøringen som avgjorde vurderingen.

I dag blir vurdering av eleven oftest satt i forbindelse med karakterer. Men vurdering er så mye mer enn karakterer. Det er samtaler med eleven, loggføring og tilbakemeldinger av arbeider eleven har levert.
Hvordan påvirker så vurderingen eleven og hans/hennes arbeidsinnsats? Det kan gjøres ved å gi eleven konstruktiv tilbakemelding i form av.

1. Feed up- Hvor skal jeg?
2. Feed back- Hvor er jeg?
3. Feed forward- Hvordan skal jeg gå videre?

En hjelper eleven til å se at han mestrer oppgaven. Får eleven til å tenke over hvordan han har jobbet seg frem mot målet og gjør eleven bevisst på hva han konkret har gjort i prosessen.
Det er viktig at eleven tilskriver seg selv at han har gjort en god jobb, at han er trygg nok å ta æren for resultatet.
Eleven skal ikke bare bli motivert her å nå. En må få eleven forstå hvorfor det ble så bra, slik at han ønsker å bruke tid til arbeidet underveis og ikke bare i innspurten.
For at få eleven til å bli bedre og ønske å strekke seg lenger, er det nødvendig med mer enn bare ros uten adresse. Med adresse mener jeg at en må vise til det arbeidet eleven har gjort. Vise konkret hva som er bra.
Det vil ikke være læringsfremmende om en bare sier til eleven, dette var bra levert. Eller kjempeflott og smilefjes, som forresten blir mye brukt i skolen i dag.
Dette vet jeg av erfaring. Jeg har hatt og har fremdeles barn i grunnskolen og der blir det flittig brukt å skrive fraser som, kjempebra, kjempeflott, bra jobbet, bruk av smilefjes og så videre.
Hvordan vet mine jenter hva er best? Kjempebra, kjempeflott eller bra jobbet? Jeg sier ikke at en ikke kan bruke ord som, bra jobbet eller kjempeflott.
Men om en ønsker å løfte eleven opp og frem må en vise til det konkrete som er bra. Da vil eleven vokse og strekke seg lenger etter det faglige. For tanken vil ofte bli, klarte jeg denne oppgaven. Kan jeg også klare denne oppgaven, selv om den er litt vanskeligere.
Når en har fokusert på det som er bra, kan en komme med tilbakemelding på det som kan jobbes med, slik at det kan bli enda bedre. Da har en nådd målet med å motivere eleven til å strekke seg enda litt til.






Denne formen for tilbakemelding går under betegnelsen ”two stars and a wish”.
En viser til to elementer i oppgaven en mener eleven har løst bra og til slutt kommer en med et ønske om et element en ønsker at eleven skal utrede eller jobbe litt mer med.
Det at fokus i første omgang er på den delen av arbeidet som er bra, gjør at en med god samvittighet kan komme med et ønske om forbedring på et felt.
Det nytter ikke å berømme eleven for to positive elementer i arbeidet som er gjort, for siden å lesse på med ønsker om forbedring på andre felt. Dette må en være oppmerksom på.
Er der flere elementer det er forbedringspotensiale på, må en velge seg ut et element kanskje to, en vil at eleven skal jobbe med.
En får ganske sikkert anledning til å ta tak i det som måtte være igjen på et annet tidspunkt.
Jeg tror at, ved å ha for mange ønsker kan komme til å kvele motivasjonen til eleven. Da er det bedre å ta små skritt og etter hvert få dekke de hull som måtte være.
Ved for eksempel å føre logg, kan en ha kontroll på de forskjellige behov hver enkelt elev måtte ha.
Det viktigste for en lærer må være å hjelpe eleven å bli trygg på seg selv og få eleven til å tro på at alt kan læres. Samtidig vise til at alle mennesker er ulike og derfor lærer ikke alle likt. Noen trenger litt lengre tid til å lære enn andre og noen må bruke mer til på skolearbeid enn andre.

Motivasjonen til eleven vil være avhengig av om man har en positiv eller negativ undertone i tilbakemeldingen en gir. Det er jo slik at man kan si en og samme ting på ulike måter. Ved å være positiv i måten en ordlegger seg, vil det mest sannsynlig være læringsfremmende. Avhengig av hvordan eleven leser/ tolker en tilbakemelding, vil være avgjørende for læringsutbyttet og derav hvorvidt det blir en kanal til å yte sitt beste.

Hvis tilbakemeldingen ikke kan leses positivt kan den ødelegge motivasjonen til eleven. Og det vil vi jo helst unngå. Målet vårt som lærere, må være at vi blir en kanal for eleven, der han får utviklet og brukt sine evner på best mulig måte.