Elevsamtalen

I forskriften for opplæringsloven om vurdering,§3-4a, står det blant annet: Læreren skal ha jevnlig dialog med eleven om utviklingen.

Vi har i forelesningen i pedagogikk den siste tiden, fått innblikk i viktigheten av elevsamtalen. Denne formen for samtale skal skje i skoletiden mellom lærer og elev, det blir sagt at denne elevsamtalen fortrinnsvis skal forekomme to ganger i et skoleår. Dette er for å trygge eleven i skolen og for at lærer skal bli bedre kjent med eleven, og hans behov. Dette vil gjøre undervisningsplanleggingen bedre for lærer og dermed, forhåpentligvis, undervisningen bedre for eleven. Det handler om å se den enkelte elev og disse samtalene bør foregå under rolig og trygge omgivelser, hvor det ikke skjer avbrytelser og andre forstyrrende element. Den voksne, altså lærer, skal være lyttende, bør la eleven få ha ordet, la han si det som måtte ligge på hjerte. Meningen med elevsamtalen er å bli kjent med den faglige og sosiale siden til eleven.
Nå skal det sies at elevsamtalen ikke nødvendigvis må foregå innendørs. Det er ikke alle der har like lett ved å sitte i en regisert setting og sette ord på følelser og behov. Da kan det være lurt å ta eleven med på en tur, det være seg til fots eller i bil. Det er ikke gitt at en ved første elevsamtale, får det til slik en hadde tenkt, da er ikke å gi opp og tenke at dette får jeg ikke til. En må prøve igjen å se om det går bedre da, noen elever trenger litt tid på seg og ved neste samtale er eleven kanskje blitt tryggere og da har ting en tendens til å gå mye bedre. Elevsamtalen er ment som et stillas rundt eleven, hvor lærer er den signifikante andre. En utviklingsarena hvor elev er deltakende og delaktig i egen læringsprosess. Eleven er ment å vokse og ta samtalen med seg i videre utvikling.
Utbytte av elevsamtalen, kan være at eleven føler at han blir tatt vare på, at skolen viser interesse for læringsutbytte og trivsel. Det kan se ut som at samtalen har en positiv effekt, med hensyn til faglig utbytte og sosial vekst.

Det som dessverre ser ut til å være faktum i mange av skolene, er at ledelsen ikke setter nok tid av til lærere som ønsker å gjennomføre elevsamtaler, det på tross av lovfestet paragraf. Det ser ut som at ledelsen ved den enkelte skolen kan velge om det er en prioritet å ha elevsamtaler. Jeg har selv tre barn i skole og kun en av dem har opplevd å gjennomføre en elevsamtale slik de er beskrevet i Limstrand sin bok Elevsamtalen. De to andre har ikke hatt noen form for elevsamtale slik jeg ser det. Jeg prøvde å få mitt barn til å fortelle hvordan en slik samtale hadde gått for seg, men måtte stille ledende spørsmål, slik at hun forstod hvor jeg ville hen. Det som kom frem var at lærer hadde spurt om hun likte seg på skolen, om hun hadde venner og om hun følte at det gikk bra, da hun svarte ja, sa han ” jeg for høre deg i gangetabellen og bøying av verb da”. Slik kan en elevsamtale vist også utarte seg, synes ikke den svarer helt til Limstrand sin mal for en god elevsamtale. Hun sier blant annet at i elevsamtalen er det ønskelig å få frem det beste i eleven, gjennom bredsporet fortelling med flere innfalsvinkler. Visjoner og drømmer synliggjøres og mestringsstrategier og talenter avdekkes. En er også nødt til å få tak på hva eleven sliter med og hva som må til for å hjelpe eleven til å komme seg videre.

Nå får jeg muligheten til å prøve meg på en lettversjon av elevsamtalen mens jeg er i praksis, så vil tiden vise hvordan det går.