Sosialisering

Sosialisering er prosessen hvor vi mennesker som en del av samfunnet lærer sosiale og intellektuelle normer og verdier. Læringsprosessen er evigvarende, fra fødsel til død.

Primærsosialisering er sosialiseringen som foregår i hjemmet, hvor foreldre og søsken er modeller for sosialiseringen.

Sekundærsosialisering er når sosialiseringen foregår andre plasser enn i hjemmet. For eksempel i skolen, med venner og fritids aktiviteter som idrett, korps, speider etc.

Sosialisering i dag er forskjellig fra da jeg vokste opp. Da hadde foreldrene mye større del i barnas liv. Mødrene var for en stor del hjemme og tok seg av oppdragelsen, mens fedrene var ute og tjente til livets opphold. I de hjemmene hvor mødrene var i jobb, stilte bestemødrene opp som barnepassere og hadde dermed en stor innflytelse i sosialiseringen av barna.

I dag er bildet et helt annet. Barna blir leverte i barnhage som et-åringer og fortsetter i skolen fra de er seks år. Dermed oppholder barna av dagens samfunn seg største parten av oppveksten på en institusjon. Da har sekundærsosialiseringen fra tidligere tider flyttet seg til å bli en primærsosialiserings arena. Barna tilbringer største delen av dagen i skolen, mange kommer til skolefritidsordningen tidlig på morgenen, før skolen starter og blir ikke hentet før mor og far er ferdige på jobb sent på ettermiddagen.

Jeg husker når mine jenter begynte på skolen. Jeg hadde valgt å være hjemmearbeidende husmor fra de var født. De begynte i en klasse hvor det var en del urolige elever som fant på all slags sprell. Særlig en gutt gav meg grå hår i hodet. Den ene jenta ble allerede første dag plassert ved hans side, og det var ikke mange dagene hun kom hjem med tom matboks. Jeg lurte på hva det var for noe? Jeg hadde lært dem, at uten mat og drikke duger helten ikke, så dette fikk jeg ikke til å stemme. Tynn som en tråkletråd var hun også, så det var ikke så mye å ta av heller. Problemet med matpakken var ikke at hun ikke likte maten, men at gutten ved hennes side syntes var hysterisk morsomt å spytte opp i matboksen hennes. Og da var det jo ikke så fristende å spise det som var i. Vi fikk etter hvert orden på ugagnet og det ble ro og orden på matfronten.

Som sagt i denne klassen var det er del urolige elever, som igjen førte til at det ikke var enkelt for lærer å holde styr på klassen. Jeg vil ikke komme inn på flere episoder her. Men jeg uttalte en gang til rektor på skolen, at det jeg hadde brukt de seks foregående årene på å lære mine jenter om folkeskikk og oppførsel blant folk, det hadde skolen/klassen klart å viske vekk på to måneder. Men da sa han, at det kunne kanskje se ut som at det var forsvunnet, men at det ville fremdeles sitte i jentene mine og komme frem etter hvert igjen. Det hadde han nok rett i for selv om skolen har en stor innflytelse i hverdagen til elevene, er det fremdeles vi foreldre som har størst innflytelse.

Til tross for at skolen som sosialiseringsarena kan by på tidligere nevnte grå hår, så er det positive ting barna lærer der også. Der lærer de blant annet å ta hensyn til hverandre, vente på tur, jobbe sammen. I noen klasser har vi funksjonshemmede elever, så der lærer de andre elevene å ha omsorg for de som ikke stiller med samme forutsetning som de med full førlighet. Jeg synes det er positivt at barn fra ung alder lærer at de bør/skal ha omsorg for medmennesker.

Jeg har også merket meg at venner har stor innflytelse på sosialiseringen. Utfordringen er at det jeg synes er rett ”oppdragelse” for mine barn, trenger ikke å være det samme for foreldrene til vennene. Det kan være småting som leggetid, det å spise middag sammen, språkbruk overfor foreldre og venner, hva en får lov til å se på fjernsyn, ukepenger og så videre.
Da blir det den evige kampen: den får lov til ditt og den får lov til datt. Jeg er ganske konsekvent der, hjemme hos oss gjør vi det som er rett for oss. Og så må andre få lov til å gjøre det som de syns er rett for dem. Jeg må nok vedgå, at litt forhandlinger blir det likevel også rom for.

Jeg kunne også skrevet om hvordan massemedia, og den digitale verden påvirker sosialisering av barn og voksne i dag på godt og ondt. Jeg velger ikke å gjøre det på grunn av stort arbeidspress nå opp mot eksamen.