Blogging om blogging

Ja, så var det på tide å skrive den siste bloggen i 2008.

Jeg trodde jeg skulle få hjertestans, da jeg fikk vite at vi skulle skrive blogg hver uke. Det skulle ikke mer til enn en blogg som kunne/skulle leses av medstudenter, for at jeg vurderte mitt valg av utdannelse. Ikke hadde jeg skrevet norsk før... og nå kunne alle som ville gå inn på min blogg og lese? Dette går aldri bra. Slike tanker raste gjennom hodet. Men så er det et ordtak som sier "det som ikke tar livet av deg, gjør deg sterkere" og det har jeg tatt til meg:-)

Det har jo vist seg at blogg skriving, for min del og sikkert noen flere også, har vært svært læringsrikt. Jeg har vært nødt til å angripe læringstoffet på et annet vis enn bare å lese gjennom, har vært nødt til å gå i dybden av teksten for å kunne sette eget språk på tema vi har vært gjennom. Det er den positive delen av bloggskriving. Så kommer jeg til den negative delen. Det har tatt så KOLOSALT med tid. Husker de første månedene, da satt jeg rett å slett å gråt meg gjennom bloggen, brukte glat 4-5 timer på å skrive. (Måtte jo lese fagstoffet utenom). Som hustru og mor, var det ikke hygglig å skulle sitte en hel helg å skrive blogg. Å være sosial utenom skoletid var ikke mulig, så jeg får se hvor mange venner jeg har igjen når jeg (forhåpentligvis) er ferdig om 3,5 år ;-) Og så var det disse spørgsmålene som dukket opp, ikke skulle jeg bare skrive blogg. Jeg måtte også svare på spørgsmål, ikke bare fra Steinar, men også fra medstudenter som kommenterte bloggen. Skulle dette aldri ta slutt... Når jeg ser tilbake så var det tross alt positivt det også, har lært en masse ved å svare på spørsmålene, som så uoverkommelige ut en liten stund.

Om jeg skal være litt frimodig, så ønsker jeg at boggene ikke blir å tette neste semester. Annenhver uke synes jeg hadde vært passelig. Så det får være juleønsket mitt :-)

Til slutt vil jeg komme med en hilsen til dere.

Eg ynski tykkum øllum eini gleðilig jól og et av Harranum vælsigna nýggjár.

Vi ses på nyåret:-)