Det har til alle tider vært brukt vurdering av elevers kunnskapsnivå i skolen. I de første 100 årene av den offentlige norske skolehistorie, var det konfirmasjonsoverhøringen som avgjorde vurderingen.
I dag blir vurdering av eleven oftest satt i forbindelse med karakterer. Men vurdering er så mye mer enn karakterer. Det er samtaler med eleven, loggføring og tilbakemeldinger av arbeider eleven har levert.
Hvordan påvirker så vurderingen eleven og hans/hennes arbeidsinnsats? Det kan gjøres ved å gi eleven konstruktiv tilbakemelding i form av.
Hvordan påvirker så vurderingen eleven og hans/hennes arbeidsinnsats? Det kan gjøres ved å gi eleven konstruktiv tilbakemelding i form av.
1. Feed up- Hvor skal jeg?2. Feed back- Hvor er jeg?
3. Feed forward- Hvordan skal jeg gå videre?
En hjelper eleven til å se at han mestrer oppgaven. Får eleven til å tenke over hvordan han har jobbet seg frem mot målet og gjør eleven bevisst på hva han konkret har gjort i prosessen.
Det er viktig at eleven tilskriver seg selv at han har gjort en god jobb, at han er trygg nok å ta æren for resultatet.
Eleven skal ikke bare bli motivert her å nå. En må få eleven forstå hvorfor det ble så bra, slik at han ønsker å bruke tid til arbeidet underveis og ikke bare i innspurten.
For at få eleven til å bli bedre og ønske å strekke seg lenger, er det nødvendig med mer enn bare ros uten adresse. Med adresse mener jeg at en må vise til det arbeidet eleven har gjort. Vise konkret hva som er bra.
Det vil ikke være læringsfremmende om en bare sier til eleven, dette var bra levert. Eller kjempeflott og smilefjes, som forresten blir mye brukt i skolen i dag.
Dette vet jeg av erfaring. Jeg har hatt og har fremdeles barn i grunnskolen og der blir det flittig brukt å skrive fraser som, kjempebra, kjempeflott, bra jobbet, bruk av smilefjes og så videre.
Hvordan vet mine jenter hva er best? Kjempebra, kjempeflott eller bra jobbet? Jeg sier ikke at en ikke kan bruke ord som, bra jobbet eller kjempeflott.
Men om en ønsker å løfte eleven opp og frem må en vise til det konkrete som er bra. Da vil eleven vokse og strekke seg lenger etter det faglige. For tanken vil ofte bli, klarte jeg denne oppgaven. Kan jeg også klare denne oppgaven, selv om den er litt vanskeligere.
Når en har fokusert på det som er bra, kan en komme med tilbakemelding på det som kan jobbes med, slik at det kan bli enda bedre. Da har en nådd målet med å motivere eleven til å strekke seg enda litt til.
Denne formen for tilbakemelding går under betegnelsen ”two stars and a wish”.
En viser til to elementer i oppgaven en mener eleven har løst bra og til slutt kommer en med et ønske om et element en ønsker at eleven skal utrede eller jobbe litt mer med.
Det at fokus i første omgang er på den delen av arbeidet som er bra, gjør at en med god samvittighet kan komme med et ønske om forbedring på et felt.
Det nytter ikke å berømme eleven for to positive elementer i arbeidet som er gjort, for siden å lesse på med ønsker om forbedring på andre felt. Dette må en være oppmerksom på.
Er der flere elementer det er forbedringspotensiale på, må en velge seg ut et element kanskje to, en vil at eleven skal jobbe med.
En får ganske sikkert anledning til å ta tak i det som måtte være igjen på et annet tidspunkt.
Jeg tror at, ved å ha for mange ønsker kan komme til å kvele motivasjonen til eleven. Da er det bedre å ta små skritt og etter hvert få dekke de hull som måtte være.
Ved for eksempel å føre logg, kan en ha kontroll på de forskjellige behov hver enkelt elev måtte ha.
Det viktigste for en lærer må være å hjelpe eleven å bli trygg på seg selv og få eleven til å tro på at alt kan læres. Samtidig vise til at alle mennesker er ulike og derfor lærer ikke alle likt. Noen trenger litt lengre tid til å lære enn andre og noen må bruke mer til på skolearbeid enn andre.
Motivasjonen til eleven vil være avhengig av om man har en positiv eller negativ undertone i tilbakemeldingen en gir. Det er jo slik at man kan si en og samme ting på ulike måter. Ved å være positiv i måten en ordlegger seg, vil det mest sannsynlig være læringsfremmende. Avhengig av hvordan eleven leser/ tolker en tilbakemelding, vil være avgjørende for læringsutbyttet og derav hvorvidt det blir en kanal til å yte sitt beste.
Hvis tilbakemeldingen ikke kan leses positivt kan den ødelegge motivasjonen til eleven. Og det vil vi jo helst unngå. Målet vårt som lærere, må være at vi blir en kanal for eleven, der han får utviklet og brukt sine evner på best mulig måte.
5 kommentarer:
Hei Halgerd!
Det var skikkeleg kjekt å lesa bloggen din! Du har teke med relevant teori, samstundes som du flettar inn eigne meiningar og erfaringar du har med dine eigne jenter som er elevar ved grunnskulen i dag.
Eg syns du har ein god skrivestil og bloggen din er lettlest. Det er derfor ikkje enkelt for meg å komma med ein framovermelding, for eg syns du svarar godt. Framovermeldinga mi blir då meir som eit spørsmål som eg sjølv ikkje veit svaret på, men som kunne vore interessant å høyra andre tankar på:
Korleis trur du ein best kan få til tilbakemeldingar undervegs i ein prosess der det er 25-30 elevar i samme klasse, og åleina som lærar?
Hei Heidi!
Takk for kommentaren.
Spørsmålet du stiller har jeg faktisk tenkt en del på.
Det er ikke enkelt å være lærer idag, alle sliter visst med den berømte tidsklemmen.
Jeg ser at når mine jenter kommer hjem med en prøve, der det står en karakter og "flott", at jeg blir frustrert på deres vegne. Og da må jeg som mor komme med "two stars and a wish" for at de skal få læringsutbytte av jobben de har lagt i oppgaven eller prøven.
Jeg har tenkt at det er kansje ikke nødvendig med en stor tilbakemelding hver gang de leverer en lekse. Men at de kansje ved større prøver og oppgaver får det.
Jeg mener at elever har rett til og bør få læringsfremmende tilbakemeldinger med jevne mellomrom. Hva er så jevnt? Det har jeg desverre ikke noe gott svar på.
Men en ting er sikkert, men lærer så lenge men lever og øvelse gjør mester. Så etterhvert vil det ikke ta så lang tid å skrive en tilbakemelding til elevene.
Så får jeg bare håpe at jeg klarer å "practise what I preach".
Jeg håper det!!!
Hei, Halgerd. I kveld er eg på kikketur i bloggane, og det er jo svært lærerikt! Det var kjekt å lesa bloggen din. Du skriv lett og godt, og eg er svært enig med deg i at elevane får mykje tlbakemeldingar som seier lite. Det har eg opplevd med ungane mine og. Spesielt ho yngste som er skuleflink fungerte dette dårleg på. Ho gadd ikkje å anstrenga seg noko særleg med leksene, for smilefjes og "bra jobba" indikerte jo at læraren var nøgd, og då såg ho ingen vits i ytterlegare innsats. Heldigvis betra dette seg då ho byrja på ungdomsskulen og fekk heilt konkret formulerte vurderingar. No får ho framovermeldingar som stimulerer til ytterlegare innsats. Ho har forstått at det vert stilt andre forventningar til henne som lærer fort enn dei som strevar meir med skulearbeidet. Og det er vel intensjonane med den nye vurderingsforma.
Loggføring er lurt, og du er inne på noko svært viktig når du seier at ein ikkje må komma med alle ønskene om forbedring på ein gong. Viktig å ha i tankane.
Eit lite ønske til slutt: Har du gjort deg nokre tankar om kvifor smilefjes o.l. er så utbredt i skulen?
Illustrasjonen med vegvisarpilene fungerer godt i forhold til det du skriv i dette innlegget ditt. Du har heilt rett i at ein ikkje kan vite kor ein skal før ein veit kor ein er!
Klarer ein så også å motivere til å gå vidare, samstundes som ein viser kva veg ein bør gå, då trur eg me kan komme langt! Fint at du løftar fram desse samanhengane!
Utfordringa til deg blir då om du kan seie noko omkring korleis du kan skape forståing hos elevane for kor dei står i dag, altså kor dei står i forhold til målet? Korleis vil du tydeleggjere det for dei?
Legg inn en kommentar