klasserommet, en arena for læring

Oppgaven denne gang er å gjøre et klasserom til en god læringsarena.
Da tenker jeg først, at jeg som lærer må bli respektert av elevene og at jeg som lærer respekterer mine elever. Samt at jeg som lærer setter klare grenser for nødvendigheten av respekt elever imellom. I og med at vi som mennesker er veldig forskjellige er det viktig at det er rom for alle, og at alle har det klart for seg at i mitt klasserom er alle like mye verdt.
Hvis respekten er på plass er mye på plass for å ha et bra fundament å bygge videre på for læring. Jeg vil da som lærer ha skapt den ro som må til for å kunne undervise.
Jeg må være tydelig på hva jeg forventer av mine elever og må være oppmerksom hva mine elever forventer av meg.

Jeg er veldig opptatt av at alle elever skal bli sett, føler at jeg "messer" mye om dette. Men det er så viktig for meg å få fram, at dette blir helt sikkert ikke siste gang jeg tar det opp, også for å minne meg selv på at alle fortjener en ny sjanse.
Min erfaring er at det alt for ofte i skolene er elever som ikke blir sett. Det kan være av ulike grunner, men uansett hva det måtte være har jeg som voksen et ansvar å minne meg selv på faren ved å bli en slik lærer.
Jeg ønsker å være en lærer som er observant og oppriktig interessert i elevene.
Det er så utrolig lett å bare se det negative, jeg mener at det alltid er noe positivt bare en ser godt nok etter. Når en da har fått taket på det positive så er det viktig å bygge på det og prøve å glemme det som måtte være negativt. Starte med blanke ark.

Jeg husker en gutt fra min egen barndom. Han kom fra et såkalt belastet hjem. Han hadde ingen grenser, visste ikke hvordan han skulle oppføre seg. En nabodame hadde omsorg for ham, hun tok seg av ham, gav ham mat og klær. Og henne takket han, med å ta livet av en av endene hennes. Men hun gav seg ikke med det, tok ham fremdeles hjem på middag sammen med resten av familien hennes. Og hun viste ham den omsorgen han trengte, selv om det nok hadde vært enklest å bare snudd ham ryggen. Hun viste at det finnes noe godt alle, men at det hos noen ligger det veldig dypt begravet. Jeg vet at han i dag er takknemlig for at hun "så" ham og at hun var villig til å gi han en ny sjanse. For der var jammen nok folk rundt, som hadde en mening om ham og hans oppførsel. Men han fikk en ny start med blanke ark.

Som lærer ønsker jeg å bli en som klarer å inspirere elevene til å ville lære. Inspirere elevene til å ville yte sitt beste. Tror at en lærer som viser at "dette liker jeg" gjør at elevene blir mer interessserte i faget. I motsetning til at det lyser av meg, at "dette gjør jeg bare fordi det er forventet av meg", som kan ta lærelysten fra selv den mest selvdisiplinerte eleven.
Jeg ønsker å være en god underviser.
Så jeg får bare stå på og håpe at jeg kan nå målene mine ;-)