Sosialisering

Sosialisering er prosessen hvor vi mennesker som en del av samfunnet lærer sosiale og intellektuelle normer og verdier. Læringsprosessen er evigvarende, fra fødsel til død.

Primærsosialisering er sosialiseringen som foregår i hjemmet, hvor foreldre og søsken er modeller for sosialiseringen.

Sekundærsosialisering er når sosialiseringen foregår andre plasser enn i hjemmet. For eksempel i skolen, med venner og fritids aktiviteter som idrett, korps, speider etc.

Sosialisering i dag er forskjellig fra da jeg vokste opp. Da hadde foreldrene mye større del i barnas liv. Mødrene var for en stor del hjemme og tok seg av oppdragelsen, mens fedrene var ute og tjente til livets opphold. I de hjemmene hvor mødrene var i jobb, stilte bestemødrene opp som barnepassere og hadde dermed en stor innflytelse i sosialiseringen av barna.

I dag er bildet et helt annet. Barna blir leverte i barnhage som et-åringer og fortsetter i skolen fra de er seks år. Dermed oppholder barna av dagens samfunn seg største parten av oppveksten på en institusjon. Da har sekundærsosialiseringen fra tidligere tider flyttet seg til å bli en primærsosialiserings arena. Barna tilbringer største delen av dagen i skolen, mange kommer til skolefritidsordningen tidlig på morgenen, før skolen starter og blir ikke hentet før mor og far er ferdige på jobb sent på ettermiddagen.

Jeg husker når mine jenter begynte på skolen. Jeg hadde valgt å være hjemmearbeidende husmor fra de var født. De begynte i en klasse hvor det var en del urolige elever som fant på all slags sprell. Særlig en gutt gav meg grå hår i hodet. Den ene jenta ble allerede første dag plassert ved hans side, og det var ikke mange dagene hun kom hjem med tom matboks. Jeg lurte på hva det var for noe? Jeg hadde lært dem, at uten mat og drikke duger helten ikke, så dette fikk jeg ikke til å stemme. Tynn som en tråkletråd var hun også, så det var ikke så mye å ta av heller. Problemet med matpakken var ikke at hun ikke likte maten, men at gutten ved hennes side syntes var hysterisk morsomt å spytte opp i matboksen hennes. Og da var det jo ikke så fristende å spise det som var i. Vi fikk etter hvert orden på ugagnet og det ble ro og orden på matfronten.

Som sagt i denne klassen var det er del urolige elever, som igjen førte til at det ikke var enkelt for lærer å holde styr på klassen. Jeg vil ikke komme inn på flere episoder her. Men jeg uttalte en gang til rektor på skolen, at det jeg hadde brukt de seks foregående årene på å lære mine jenter om folkeskikk og oppførsel blant folk, det hadde skolen/klassen klart å viske vekk på to måneder. Men da sa han, at det kunne kanskje se ut som at det var forsvunnet, men at det ville fremdeles sitte i jentene mine og komme frem etter hvert igjen. Det hadde han nok rett i for selv om skolen har en stor innflytelse i hverdagen til elevene, er det fremdeles vi foreldre som har størst innflytelse.

Til tross for at skolen som sosialiseringsarena kan by på tidligere nevnte grå hår, så er det positive ting barna lærer der også. Der lærer de blant annet å ta hensyn til hverandre, vente på tur, jobbe sammen. I noen klasser har vi funksjonshemmede elever, så der lærer de andre elevene å ha omsorg for de som ikke stiller med samme forutsetning som de med full førlighet. Jeg synes det er positivt at barn fra ung alder lærer at de bør/skal ha omsorg for medmennesker.

Jeg har også merket meg at venner har stor innflytelse på sosialiseringen. Utfordringen er at det jeg synes er rett ”oppdragelse” for mine barn, trenger ikke å være det samme for foreldrene til vennene. Det kan være småting som leggetid, det å spise middag sammen, språkbruk overfor foreldre og venner, hva en får lov til å se på fjernsyn, ukepenger og så videre.
Da blir det den evige kampen: den får lov til ditt og den får lov til datt. Jeg er ganske konsekvent der, hjemme hos oss gjør vi det som er rett for oss. Og så må andre få lov til å gjøre det som de syns er rett for dem. Jeg må nok vedgå, at litt forhandlinger blir det likevel også rom for.

Jeg kunne også skrevet om hvordan massemedia, og den digitale verden påvirker sosialisering av barn og voksne i dag på godt og ondt. Jeg velger ikke å gjøre det på grunn av stort arbeidspress nå opp mot eksamen.

Elevsamtalen

I forskriften for opplæringsloven om vurdering,§3-4a, står det blant annet: Læreren skal ha jevnlig dialog med eleven om utviklingen.

Vi har i forelesningen i pedagogikk den siste tiden, fått innblikk i viktigheten av elevsamtalen. Denne formen for samtale skal skje i skoletiden mellom lærer og elev, det blir sagt at denne elevsamtalen fortrinnsvis skal forekomme to ganger i et skoleår. Dette er for å trygge eleven i skolen og for at lærer skal bli bedre kjent med eleven, og hans behov. Dette vil gjøre undervisningsplanleggingen bedre for lærer og dermed, forhåpentligvis, undervisningen bedre for eleven. Det handler om å se den enkelte elev og disse samtalene bør foregå under rolig og trygge omgivelser, hvor det ikke skjer avbrytelser og andre forstyrrende element. Den voksne, altså lærer, skal være lyttende, bør la eleven få ha ordet, la han si det som måtte ligge på hjerte. Meningen med elevsamtalen er å bli kjent med den faglige og sosiale siden til eleven.
Nå skal det sies at elevsamtalen ikke nødvendigvis må foregå innendørs. Det er ikke alle der har like lett ved å sitte i en regisert setting og sette ord på følelser og behov. Da kan det være lurt å ta eleven med på en tur, det være seg til fots eller i bil. Det er ikke gitt at en ved første elevsamtale, får det til slik en hadde tenkt, da er ikke å gi opp og tenke at dette får jeg ikke til. En må prøve igjen å se om det går bedre da, noen elever trenger litt tid på seg og ved neste samtale er eleven kanskje blitt tryggere og da har ting en tendens til å gå mye bedre. Elevsamtalen er ment som et stillas rundt eleven, hvor lærer er den signifikante andre. En utviklingsarena hvor elev er deltakende og delaktig i egen læringsprosess. Eleven er ment å vokse og ta samtalen med seg i videre utvikling.
Utbytte av elevsamtalen, kan være at eleven føler at han blir tatt vare på, at skolen viser interesse for læringsutbytte og trivsel. Det kan se ut som at samtalen har en positiv effekt, med hensyn til faglig utbytte og sosial vekst.

Det som dessverre ser ut til å være faktum i mange av skolene, er at ledelsen ikke setter nok tid av til lærere som ønsker å gjennomføre elevsamtaler, det på tross av lovfestet paragraf. Det ser ut som at ledelsen ved den enkelte skolen kan velge om det er en prioritet å ha elevsamtaler. Jeg har selv tre barn i skole og kun en av dem har opplevd å gjennomføre en elevsamtale slik de er beskrevet i Limstrand sin bok Elevsamtalen. De to andre har ikke hatt noen form for elevsamtale slik jeg ser det. Jeg prøvde å få mitt barn til å fortelle hvordan en slik samtale hadde gått for seg, men måtte stille ledende spørsmål, slik at hun forstod hvor jeg ville hen. Det som kom frem var at lærer hadde spurt om hun likte seg på skolen, om hun hadde venner og om hun følte at det gikk bra, da hun svarte ja, sa han ” jeg for høre deg i gangetabellen og bøying av verb da”. Slik kan en elevsamtale vist også utarte seg, synes ikke den svarer helt til Limstrand sin mal for en god elevsamtale. Hun sier blant annet at i elevsamtalen er det ønskelig å få frem det beste i eleven, gjennom bredsporet fortelling med flere innfalsvinkler. Visjoner og drømmer synliggjøres og mestringsstrategier og talenter avdekkes. En er også nødt til å få tak på hva eleven sliter med og hva som må til for å hjelpe eleven til å komme seg videre.

Nå får jeg muligheten til å prøve meg på en lettversjon av elevsamtalen mens jeg er i praksis, så vil tiden vise hvordan det går.

Vurdering

Det har til alle tider vært brukt vurdering av elevers kunnskapsnivå i skolen. I de første 100 årene av den offentlige norske skolehistorie, var det konfirmasjonsoverhøringen som avgjorde vurderingen.

I dag blir vurdering av eleven oftest satt i forbindelse med karakterer. Men vurdering er så mye mer enn karakterer. Det er samtaler med eleven, loggføring og tilbakemeldinger av arbeider eleven har levert.
Hvordan påvirker så vurderingen eleven og hans/hennes arbeidsinnsats? Det kan gjøres ved å gi eleven konstruktiv tilbakemelding i form av.

1. Feed up- Hvor skal jeg?
2. Feed back- Hvor er jeg?
3. Feed forward- Hvordan skal jeg gå videre?

En hjelper eleven til å se at han mestrer oppgaven. Får eleven til å tenke over hvordan han har jobbet seg frem mot målet og gjør eleven bevisst på hva han konkret har gjort i prosessen.
Det er viktig at eleven tilskriver seg selv at han har gjort en god jobb, at han er trygg nok å ta æren for resultatet.
Eleven skal ikke bare bli motivert her å nå. En må få eleven forstå hvorfor det ble så bra, slik at han ønsker å bruke tid til arbeidet underveis og ikke bare i innspurten.
For at få eleven til å bli bedre og ønske å strekke seg lenger, er det nødvendig med mer enn bare ros uten adresse. Med adresse mener jeg at en må vise til det arbeidet eleven har gjort. Vise konkret hva som er bra.
Det vil ikke være læringsfremmende om en bare sier til eleven, dette var bra levert. Eller kjempeflott og smilefjes, som forresten blir mye brukt i skolen i dag.
Dette vet jeg av erfaring. Jeg har hatt og har fremdeles barn i grunnskolen og der blir det flittig brukt å skrive fraser som, kjempebra, kjempeflott, bra jobbet, bruk av smilefjes og så videre.
Hvordan vet mine jenter hva er best? Kjempebra, kjempeflott eller bra jobbet? Jeg sier ikke at en ikke kan bruke ord som, bra jobbet eller kjempeflott.
Men om en ønsker å løfte eleven opp og frem må en vise til det konkrete som er bra. Da vil eleven vokse og strekke seg lenger etter det faglige. For tanken vil ofte bli, klarte jeg denne oppgaven. Kan jeg også klare denne oppgaven, selv om den er litt vanskeligere.
Når en har fokusert på det som er bra, kan en komme med tilbakemelding på det som kan jobbes med, slik at det kan bli enda bedre. Da har en nådd målet med å motivere eleven til å strekke seg enda litt til.






Denne formen for tilbakemelding går under betegnelsen ”two stars and a wish”.
En viser til to elementer i oppgaven en mener eleven har løst bra og til slutt kommer en med et ønske om et element en ønsker at eleven skal utrede eller jobbe litt mer med.
Det at fokus i første omgang er på den delen av arbeidet som er bra, gjør at en med god samvittighet kan komme med et ønske om forbedring på et felt.
Det nytter ikke å berømme eleven for to positive elementer i arbeidet som er gjort, for siden å lesse på med ønsker om forbedring på andre felt. Dette må en være oppmerksom på.
Er der flere elementer det er forbedringspotensiale på, må en velge seg ut et element kanskje to, en vil at eleven skal jobbe med.
En får ganske sikkert anledning til å ta tak i det som måtte være igjen på et annet tidspunkt.
Jeg tror at, ved å ha for mange ønsker kan komme til å kvele motivasjonen til eleven. Da er det bedre å ta små skritt og etter hvert få dekke de hull som måtte være.
Ved for eksempel å føre logg, kan en ha kontroll på de forskjellige behov hver enkelt elev måtte ha.
Det viktigste for en lærer må være å hjelpe eleven å bli trygg på seg selv og få eleven til å tro på at alt kan læres. Samtidig vise til at alle mennesker er ulike og derfor lærer ikke alle likt. Noen trenger litt lengre tid til å lære enn andre og noen må bruke mer til på skolearbeid enn andre.

Motivasjonen til eleven vil være avhengig av om man har en positiv eller negativ undertone i tilbakemeldingen en gir. Det er jo slik at man kan si en og samme ting på ulike måter. Ved å være positiv i måten en ordlegger seg, vil det mest sannsynlig være læringsfremmende. Avhengig av hvordan eleven leser/ tolker en tilbakemelding, vil være avgjørende for læringsutbyttet og derav hvorvidt det blir en kanal til å yte sitt beste.

Hvis tilbakemeldingen ikke kan leses positivt kan den ødelegge motivasjonen til eleven. Og det vil vi jo helst unngå. Målet vårt som lærere, må være at vi blir en kanal for eleven, der han får utviklet og brukt sine evner på best mulig måte.

Motivasjon

Hva er motivasjon? I følge Imsen, er motivasjon det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening (Imsen 2005, s. 375).

Grunnlaget for motivasjon er følelser. Hva er så følelser? Vi kjenner alle til det å være lykkelig, glad, trist, sint eller redd. Gode følelser, vonde følelser. Noen mennesker, som for eksempel meg selv, er følelsesmennesker. Jeg har lett ved å la følelsene ta innersvingen på meg, og har svært ved å skjule følelsene mine. En kan si at jeg er som en åpen bok. Andre igjen er det en kan kalle sindige, ser ikke ut som noe påvirker dem, men er det nu slik? Kanskje de bare er flinke til å skjule følelsene sine.

Følelser er en fysiologisk reaksjon. Vi blir glade og smiler eller ler, når noe bra skjer oss, og gråter viss vi opplever noe trist. Stephen von Tetzhner (2001, s.367-368) skiller mellom seks aspekter når en skal beskrive følelser, eller emosjoner som det heter på det psykologiske fagspråket.

1. Følelsesuttrykket: den kroppslige eller språklige reaksjonen en reagerer med
2. Forståelse: det andre mennesker oppfatter følelsesuttrykket som, slik det er ment å være. Smiler en, er han glad. Gråter en, er han trist eller har vondt. Altså uttrykket har en kulturell forankring, som er viktig for menneskers gjensidige forståelse av hverandre.
3. Opplevelse: viser til ens egen opplevelse av sin følelsestilstand.
4. Retning: følelser er altid rettet mot en person eller noe en ikke ikke kan akseptere.
5. Handling: er aktiviteten som kommer som følge av reaksjonen. Ser du noe du er redd, trekker du deg vekk. Er du glad i noen, får de gjerne en klem.
6. Regulering: er evnen til å regulere intensiteten på den følelsesmessige reaksjonen og å kunne kontrollere de handlingsimpulsene som måtte komme i kjølvannet av den.

Så er spørsmålet, er motivasjon et resultat av noe en har opplevd før, altså lært eller er det en forventning rettet mot det som kan skje i fremtiden. Kanskje det er begge deler. Det får vi faktisk forskjellige svar på, alt etter hvilken teoritradisjon vi ser på.

I behaviorismen er fokus på straff og belønning, drivkraften til at individet engasjerer seg og gjør handlingen. Det søker glede og behag og unngår smerte og ubehag. Dette er en svært enkel motivasjonsform, hvor kognitive prosesser er lite til stede.

I de kognitive teoriene er vekten lagt på tankene våre, og hvordan tanken bidrar til motivasjon. I Piagets teori for eksempel, er behovet for å finne ut av noe eller forstå, det som gjør at en ønsker at lære. Det er ubalanse i systemet som gjør at det skjer en akkomodasjon. I kognitive teorier er det underforstått at mennesket er nysgjerrig, at vi er meningssøkende.

Indre motivasjon er, når en er motivert av indre krefter. Læringen, aktiviteten og arbeidsprosessen blir opprettholdt av interesse for faget.

Ytre motivasjon er når læringen blir styrt av karakterer, en har ingen interesse for faget utover det å få en god karakter. For eksempel for å komme seg inn på studier eller for å gjøre en annen person glad. Det være seg foreldre eller lærer.

For å motivere elevene sine tror jeg at en er nødt til å se den enkelte elev. Det i seg selv er vanskelig, når en er alene med opp imot 30 elever. Men likevel syns jeg det er ytterst viktig å prøve å tilpasse undervisningen til den enkelte. Hvordan det skal gjøres har jeg ikke noe fasit på pr i dag. Men jeg er motivert til å gjøre et forsøk når min tid som lærer en dag blir reell. Og det er vel ingen skam å søke hjelp hos de som har vært ute i felten en tid. Det er hos de som har erfaring en kan få tips. Samt at en vil ha oppnådd en viss kompetanse etter å ha gått på skolen for å lære å motivere.

"KONSTRUKSJON OG DESIGN"

Brokonstruksjonsprosjekt.

Da jeg først ble presentert for prosjektet ”konstruksjon og design” må jeg vedgå, at jeg lurte veldig på hva relevans det kunne ha til lærerutdanningen. Men det er nå en gang slik at en som elev må forholde seg til det lærerne har bestemt. Så det var bare å være positiv til prosjektet og siden ta det derfra.

Første dagen skulle vi møte i undervisningsrommet for naturfag på Stord. Der møtte en smilende og frisk Merete Økland Sortland oss, så jeg tenkte at dette var kanskje ikke så skummelt som jeg hadde forespeilet meg.
Vårt prosjekt var å konstruere en bro. Merete foreleste om design og konstruksjon vedrørende brobygging. Vi ble introduserte for en del faguttrykk, slik som laster, torsjon, trykk og strekk. Lærte også at en bro er ikke bare en bro, broer har mange navn, alt etter hvordan de er bygd. Der er henge-, bjelke-, bue-, flyte-, skråstags-, fagverksbro osv.
Deretter fikk vi utdelt cocktailpinner og erter, de skulle vi bruke til å lage et kvadrat og et treangel, dette for å se hvilken av de to var mer stabil. Jeg hadde før dette ikke gjort meg så mange tanker angående stabiliteten til disse to geometriske figurene. Men en lærer så lenge en lever, og jeg fikk se og fysisk prøve ut at et treangel er stabilt, mens et kvadrat ikke er stabilt, laget av cocktailpinner og erter kan en bøye, tøye og strekke den i mange fasonger. Når vi hadde prøvet ut figurene, fikk vi oppgave å lage en brokonstruksjon av erter og cocktailpinner, vi prøvde oss frem og fikk laget en fin liten fagverksbro, som hadde mange treangelkonstruksjoner.











































Mot slutten av dagen fikk vi gå ut på parkeringsplassen for å lage en enkel bro ved hjelp av tømmerstokker og tau. Dette syntes jeg var veldig kjekt. Vi hadde en speiderleder med i gruppen så jeg lærte også å lage ”dobbel halvstikk” knute. Vi fikk laget denne enkle broen, ved hjelp av Merete, som viste hvordan vi skulle ”montere” stokker og tau rett slik at det ble en konstruksjon som hadde en viss bæreevne. Når broen var ferdig, testet vi den ut ved å gå på den. Det gikk fint å gå på broen ved å ha balansen i orden, så vi godkjente broen. Jeg koste meg skikkelig mens vi var ute.
Vi hadde fått i oppgave å konstruere ei bro, som vi ved et senere tidspunkt skulle ut på de respektive praksisskolene å presentere. Det gikk klart ut fra oppgaven, at vi, når vi skulle ut på praksisskolene skulle ha et konkret undervisningsopplegg til elevene som innebar en eller annen form for konstruksjon innen brobygging.
Vi var nå kommet til det punktet at vi skulle til å ta stilling til hva type bro vi skulle arbeide med. Vi i gruppen vår, som teller fire, tenkte først at vi ville lage en hengebro. Dette fordi at hengebroene så veldig fine ut. Men etter litt dialog rundt brotypene hengebro og fagverksbro, valgte vi til slutt fagverksbro som den broen vi ville lage. Vi kom fram til fagverksbro fordi vi mener at det var en grei bro å bygge for elever på 6.klassetrin, slik våre elever er.
Det er en konstruksjon elevene kan lage selv hvis de har fått god innføring i hvordan en bør gå frem.

Når vi nå hadde bestemt oss for at vi skulle lage ei fagverksbro, satte vi gang med å rulle A4 ark rundt en rundpinne, vi hadde lim på enden av papiret slik at det festet seg. Deretter tok vi rundpinnen ut og rullet en ny og fortsatte slik til vi hadde elementer nok til å bygge broen med. Dette var tidskrevende og vi brukte en del timer til å få laget alle elementene. Så satte vi i gang med å montere. I monteringen brukte vi splittbinders 25mm, det er viktig at splittbindersen ikke er for kort, da den ikke vil holde når en skal ha 7 ”papirbjelker” inn på en og samme splittbinders.
Vi startet med å lage undergurten til fagverksbroen vår, etter hvert fant vi ut at vi måtte ha sider med skråstag og overgurten kom også på plass etter hvert. Når vi mente at broen vår var ferdig, fant vi frem sukkerpakken vi hadde lånt i kantinen. Den var på 1 kilo, et av kriteriene til fagverksbroen var at den skulle bære minst 1 kilo vekt. Vi hengte sukkerpakken på kroken og prøvde om broen holdt. Det gjorde den ikke, overgurten bøjde seg pga trykkraften. Vi hadde i første omgang ikke brukt treangler i overgurten, vi hadde kun kvadrater og dette viste seg ikke å være nok. Så det var bare å sette seg ned igjen og forbedre konstruksjonen. Vi forsterket med skråstag langs hele overgurten, og ved testing viste det seg at det var det som skulle til. Nå viste det seg at konstruksjonen holdt opp imot 2 kilo. Vi forlenget også broen med en enhet, slik at vi fikk et brospenn på en meter, slik kravet var i oppgaven.





Når vi nå hadde bygget broen, var det tid for å sette seg inni i brokonstruksjoner generelt. Det brukte vi en del tid på. Vi måtte ta i bruk internettsider, da det ikke fantes bøker på studentbiblioteket. Det hadde vært ønskelig at en slik vesentlig ting som bøker på biblioteket var på plass. Det ble også sjekket på biblioteket i nærmiljøet, men der var også heller smått med litteratur vedrørende brokonstruksjoner, fikk letet frem en bok som hadde relevans til prosjektet. Etter at vi hadde jobbet med prosjektet i noen dager, var det tid for en tur til HSH igjen. Vi skulle viste frem produktet og fortelle litt om forskjellige tekniske punkter ved broen, så som strekk- og trykkraft.
Så var det på tide å få samlet sammen trådene i prosjektet. Vi fikk laget en, etter min syn, kjempefin power point presentasjon med noen av verdens mange broer, vi valgte bruke ”Bridge over trouble water” av Simon & Garfunkle som musikk til fremvisningen. Vi fikk laget manual til bruk i praksisskolen, undervisningsopplegg og en fagtekst.

Så kom dagen da vi skulle fremføre prosjektet. Det ble smått med tid i slutten av prosjektet så fremføringen ble ikke helt slik vi hadde tenkt. Fagteksten skulle vært presentert av flere i gruppen, men tiden gikk fra oss i innspurten slik at vi ikke fikk gjort det slik vi hadde tenkt. Men det er en lærdom å ta med til neste gang. Det er alltid noe en ville ha gjort på et annet vis.
Tredje og siste del av oppdraget var, at prosjektet skulle gjennomføres ute på praksisskolen og vurderes av praksislærerne.

Vi begynte med å fortelle litt om hva vi skulle gjøre denne dagen. Siden viste vi den multimodale PowerPoint-presentasjonen med rolig musikk til. Deretter hadde vi en faglig gjennomgang om broer, brotyper, konstruksjonselementer, krefter og spenninger, laster og typer materiale som blir bruk i bygging av broer. Vi snakket litt om lokale broer, hva brotype de er osv.
Vi viste også en filmsnutt fra Youtube av Oklahoma Bridge i USA, en hengebro som raste en gang på 60-tallet. Snakket litt om det og hvorvidt det kan skje i dag.
Dagen før dagen hadde vi satt gule erter i vann, og nå delte vi ut erter og cocktailpinner til elevene og de fikk lage hver sin kvadrat og treangel. De skulle så teste stabiliteten til disse og kom fram til at trianglet var den stabile. Vi diskuterte hvorfor det er slik.

Nå ble elevene presenterte for oppgaven. De skulle bygge en tredimensjonal fagverksbro, vi gikk gjennom utstyret de måtte bruke. De ble viste hvordan de skulle rulle papir og fikk utdelt en manual med illustrasjon om hvordan papirstagene skulle settes sammen. Før elevene satte i gang, viste vi vår bro. For å lage litt spenning, fortalte vi at vi skulle veie hvor mye vekt den tålte og at dette ville vi gjøre senere på dagen. Dette så elevene frem til.
Vi delte elevene i fire grupper slik at hver student hadde sin gruppe å forholde seg til og hjelpe til der det var nødvendig. Elevene satte i gang å lage papirbjelker og når de hadde laget mange nok kunne monteringen begynne. Elevene syntes det var veldig kjekt å jobbe med brokonstruksjonen, de jobbet som en gruppe og alle elevene i min gruppe deltok, ingen meldte seg ut. Alle ville være med å lage en bro som de var stolte av.

Når alle broene var ferdige skulle vi teste ut bæreevnen til de fire broene. Dette var veldig spennende, elevene var helt i hundre de hoiet og applauderte. Det viste seg å bli spennende da alle broene viste seg å bære over en kilo. Så vi måtte improvisere, vi la på kubbelys i tillegg til sukkerpakken og vektene vi hadde med oss. Elevene syntes de var riktig kjekt når broen raste, men vi fikk nå to broer hele gjennom testen.
Helt til slutt hadde vi en oppsummering av dagen og hva elevene hadde lært. De hadde tatt litt av hvert med seg. Men en ting hadde alle lært og det var at en treangel er stabil.
Dette konstruksjonsprosjektet som jeg var så skeptisk til, viste seg å være et spennende og lærerikt prosjekt. Ang relevansen til læreyrket jeg var så opptatt av i begynnelsen, viste seg å være tatt fra LK 06 hvor det står:

Læreplan i matematikk
· lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive dei munnleg
· teikne og byggje geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna teknologi og design
· lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg
· utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og talmønster
· analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor teknologi og daglegliv ved hjelp av geometriske omgrep
· utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar med passar og linjal og andre hjelpemiddel
· bruke koordinatar til å avbilde figurar og finne eigenskapar ved geometriske former
· utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear, og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur
· bruke geometri i planet til å analysere og løyse samansette teoretiske og praktiske problem knytte til lengder, vinklar og areal.

Alt i alt har prosjektet vært lærerikt for meg som student og som fremtidig lærer. Ting som kan virke som bortkastet tid ved første øyekast, kanskje ikke alltid er det. Jeg fikk se, at elever som ikke mestrer det teoretiske delen så bra, viste seg å være veldig flinke til det praktiske. Det er særdeles viktig at disse elevene også får lov til og ”skinne” på skolen. Derfor tar jeg denne opplevelsen med meg videre og skal dra den frem når jeg engang kommer ut i skolen som lærer.

Blogging om blogging

Ja, så var det på tide å skrive den siste bloggen i 2008.

Jeg trodde jeg skulle få hjertestans, da jeg fikk vite at vi skulle skrive blogg hver uke. Det skulle ikke mer til enn en blogg som kunne/skulle leses av medstudenter, for at jeg vurderte mitt valg av utdannelse. Ikke hadde jeg skrevet norsk før... og nå kunne alle som ville gå inn på min blogg og lese? Dette går aldri bra. Slike tanker raste gjennom hodet. Men så er det et ordtak som sier "det som ikke tar livet av deg, gjør deg sterkere" og det har jeg tatt til meg:-)

Det har jo vist seg at blogg skriving, for min del og sikkert noen flere også, har vært svært læringsrikt. Jeg har vært nødt til å angripe læringstoffet på et annet vis enn bare å lese gjennom, har vært nødt til å gå i dybden av teksten for å kunne sette eget språk på tema vi har vært gjennom. Det er den positive delen av bloggskriving. Så kommer jeg til den negative delen. Det har tatt så KOLOSALT med tid. Husker de første månedene, da satt jeg rett å slett å gråt meg gjennom bloggen, brukte glat 4-5 timer på å skrive. (Måtte jo lese fagstoffet utenom). Som hustru og mor, var det ikke hygglig å skulle sitte en hel helg å skrive blogg. Å være sosial utenom skoletid var ikke mulig, så jeg får se hvor mange venner jeg har igjen når jeg (forhåpentligvis) er ferdig om 3,5 år ;-) Og så var det disse spørgsmålene som dukket opp, ikke skulle jeg bare skrive blogg. Jeg måtte også svare på spørgsmål, ikke bare fra Steinar, men også fra medstudenter som kommenterte bloggen. Skulle dette aldri ta slutt... Når jeg ser tilbake så var det tross alt positivt det også, har lært en masse ved å svare på spørsmålene, som så uoverkommelige ut en liten stund.

Om jeg skal være litt frimodig, så ønsker jeg at boggene ikke blir å tette neste semester. Annenhver uke synes jeg hadde vært passelig. Så det får være juleønsket mitt :-)

Til slutt vil jeg komme med en hilsen til dere.

Eg ynski tykkum øllum eini gleðilig jól og et av Harranum vælsigna nýggjár.

Vi ses på nyåret:-)

Læringsstiler

Denn uken var det MI-teori og læringstiler vi skulle lære om i pedagogikk. Der er så mye å holde styr på i disse travle mappe innleverings- og eksamenstider, at jeg klarer så vidt å holde hodet over vannet.
Men her er det ingen kjære mor, det er bare å brette opp ermer å få noen ord om læringsstiler nedskrevet i bloggen.
Hva er så læringsstiler? Slik jeg ser det er det måten en tilegner seg kunnskap om emnet en får undervisning i. Og siden vi er forskjellige som individer har vi forskjellige læringsstiler.

En må ikke forveksle læringsstil med læringsstrategi. Læringsstrategi er fremgangsmåten for å bedre læringsprosessen. Mens læringsstil er et personlighetstrekk som forteller noe om individets personlige læringspreferanse
Læringsstiler er forskjellige fra person til person. Noen lærer best ved å høre musikk, andre må ha det helt stille rundt seg. Noen må ha det kalt og andre varmt. Noen lærer best ved å jobbe alene mens andre får mest ut av stoffet ved å jobb i grupper.
Dette kan være en utfordring når en jobber i skolen, alle elever har rett til tilpasset opplæring. Og da må en som lærer ha innsikt og kunskap om den enkelte elev sin læringsstil.

En av de mest kjente teoriene og læringsstiler er Dunn og Dunns læringsstilmodell. Den tar utgangspunkt i fem ulike hoveddimensjoner:
1: miljømessig stimuli, som lys, lyd og temperatur.
2: følelsesmessige stimuli, knyttet til personlighetsegenskaper som,motivasjon,utholdenhat og ansvarsfølelse.
3: sosiologiske faktorer, som det å jobbe for seg selv eller i samarbeid med andre.
4: det fysiolgiske, som handler om døgnrytme, når på dagen en lærer best. Det å røre på seg og behov for mat og drikke. De som foretrekker visuell, auditiv,taktil og kinestetisk stimuli faller også under denne gruppen og den kalles persepsjonspreferanse.(
5: psykologiske læringsprosesser, som er organisering av kunnskapen sett i forhold til hvordan en behandler informasjon en mottar.

Man lærer så lenge man lever.