Denn uken var det MI-teori og læringstiler vi skulle lære om i pedagogikk. Der er så mye å holde styr på i disse travle mappe innleverings- og eksamenstider, at jeg klarer så vidt å holde hodet over vannet.
Men her er det ingen kjære mor, det er bare å brette opp ermer å få noen ord om læringsstiler nedskrevet i bloggen.
Hva er så læringsstiler? Slik jeg ser det er det måten en tilegner seg kunnskap om emnet en får undervisning i. Og siden vi er forskjellige som individer har vi forskjellige læringsstiler.
En må ikke forveksle læringsstil med læringsstrategi. Læringsstrategi er fremgangsmåten for å bedre læringsprosessen. Mens læringsstil er et personlighetstrekk som forteller noe om individets personlige læringspreferanse
Læringsstiler er forskjellige fra person til person. Noen lærer best ved å høre musikk, andre må ha det helt stille rundt seg. Noen må ha det kalt og andre varmt. Noen lærer best ved å jobbe alene mens andre får mest ut av stoffet ved å jobb i grupper.
Dette kan være en utfordring når en jobber i skolen, alle elever har rett til tilpasset opplæring. Og da må en som lærer ha innsikt og kunskap om den enkelte elev sin læringsstil.
En av de mest kjente teoriene og læringsstiler er Dunn og Dunns læringsstilmodell. Den tar utgangspunkt i fem ulike hoveddimensjoner:
1: miljømessig stimuli, som lys, lyd og temperatur.
2: følelsesmessige stimuli, knyttet til personlighetsegenskaper som,motivasjon,utholdenhat og ansvarsfølelse.
3: sosiologiske faktorer, som det å jobbe for seg selv eller i samarbeid med andre.
4: det fysiolgiske, som handler om døgnrytme, når på dagen en lærer best. Det å røre på seg og behov for mat og drikke. De som foretrekker visuell, auditiv,taktil og kinestetisk stimuli faller også under denne gruppen og den kalles persepsjonspreferanse.(
5: psykologiske læringsprosesser, som er organisering av kunnskapen sett i forhold til hvordan en behandler informasjon en mottar.
Man lærer så lenge man lever.
søndag 30. november 2008
søndag 23. november 2008
Sosiokulturelle perspektiver
Nå var vi kommet til det sosiokulturelle perspektivet.
Her er det snakk om at vi lærer best når vi er sammen med andre, dvs er i det sosiale element.
Vygotsky sier at vår kulturelle utvikling skjer to ganger og på to plan. Den ene i det sosiale og den andre i det mentale. Ifølge Vygotsky skjer det sosiale først. Det mentale skjer etter, at jeg har lært sammen med deg det du kan, og derfra finner ut hvordan jeg kan gjøre det alene.
Jeg ser det slik når jeg lærer barna mine ting som er nye for dem. For eksempel bake boller. Først jobber vi sammen om å bake boller, slik at de ser hvordan vi gjør. Når de har forstått det, kan de begynne å bake boller selv uten innblanding av meg.
Jeg personlig har stor tro på at en lærer bedre ved å jobbe sammen, enn å sitte alene med en problemstilling. Da kan en drøfte sammen og komme til en løsning, og det spiller selvfølgelig en stor rolle hvem du jobber sammen med. Tror også kjemi mennesker imellom har innvirkning på læreutbytte. En setter ikke to elever som ikke tåler synet av hverandre til å jobbe sammen. En annen ting en må være obs på er, at alle liker ikke å jobbe i gruppe og da må det være lov å jobbe alene.
Ifølge det sosiokulturelle perspektivet, er det lov å bruke alle hjelpemidler som finnes. Det er for såvidt greit for meg, synes det blir litt "kunstigt" når en er til eksamen og en ikke har lov å bruke hjelpemidler. Serlig når jeg tenker hvordan det blir når en skal ut i arbeidslivet etter endt utdannelse. Da kan en bruke det som finnes som hjelpemiddel hvis en trenger det.
Når det gjelder undervisning er det viktig å tenke hva eleven kan fra før. Man må legge listen litt høyere en kunnskapen, men ikke så høy at eleven ikke kan gripe den. Hvis en ikke gjør det vil eleven stå i stampe og ikke lære noe nytt.
Her kommer begrepet scaffolding/stillas inn. Jo større problem eleven har med emnet, jo mer veiledning må læreren gi, og når eleven får grep på emnet og ikke trenger hjelp. Da trekker læreren seg gradvis tilbake. Elever kan også virke som stillas for hverandre, en elev som kan mer om emnet en den andre eleven vil være et stillas for vedkommende.
Språket spiller en stor rolle i det sosiokulturelle perspektivet. Det er kansje det viktigste verktøyet vi har. Gjennom språk kan vi videreføre våre tanker, slik at andre kan ta del i kunnskapen. Det har blitt sagt, at språket er skapt av samfunnet og er derfor "brillene" som man ser verden med. Hvordan verden er og hvordan man ser verden. Vi kommuniserer med språket dermed kan jeg få tilgang til elevens tanke når han/hun forteller hva tanken er.
Her er det snakk om at vi lærer best når vi er sammen med andre, dvs er i det sosiale element.
Vygotsky sier at vår kulturelle utvikling skjer to ganger og på to plan. Den ene i det sosiale og den andre i det mentale. Ifølge Vygotsky skjer det sosiale først. Det mentale skjer etter, at jeg har lært sammen med deg det du kan, og derfra finner ut hvordan jeg kan gjøre det alene.
Jeg ser det slik når jeg lærer barna mine ting som er nye for dem. For eksempel bake boller. Først jobber vi sammen om å bake boller, slik at de ser hvordan vi gjør. Når de har forstått det, kan de begynne å bake boller selv uten innblanding av meg.
Jeg personlig har stor tro på at en lærer bedre ved å jobbe sammen, enn å sitte alene med en problemstilling. Da kan en drøfte sammen og komme til en løsning, og det spiller selvfølgelig en stor rolle hvem du jobber sammen med. Tror også kjemi mennesker imellom har innvirkning på læreutbytte. En setter ikke to elever som ikke tåler synet av hverandre til å jobbe sammen. En annen ting en må være obs på er, at alle liker ikke å jobbe i gruppe og da må det være lov å jobbe alene.
Ifølge det sosiokulturelle perspektivet, er det lov å bruke alle hjelpemidler som finnes. Det er for såvidt greit for meg, synes det blir litt "kunstigt" når en er til eksamen og en ikke har lov å bruke hjelpemidler. Serlig når jeg tenker hvordan det blir når en skal ut i arbeidslivet etter endt utdannelse. Da kan en bruke det som finnes som hjelpemiddel hvis en trenger det.
Når det gjelder undervisning er det viktig å tenke hva eleven kan fra før. Man må legge listen litt høyere en kunnskapen, men ikke så høy at eleven ikke kan gripe den. Hvis en ikke gjør det vil eleven stå i stampe og ikke lære noe nytt.
Her kommer begrepet scaffolding/stillas inn. Jo større problem eleven har med emnet, jo mer veiledning må læreren gi, og når eleven får grep på emnet og ikke trenger hjelp. Da trekker læreren seg gradvis tilbake. Elever kan også virke som stillas for hverandre, en elev som kan mer om emnet en den andre eleven vil være et stillas for vedkommende.
Språket spiller en stor rolle i det sosiokulturelle perspektivet. Det er kansje det viktigste verktøyet vi har. Gjennom språk kan vi videreføre våre tanker, slik at andre kan ta del i kunnskapen. Det har blitt sagt, at språket er skapt av samfunnet og er derfor "brillene" som man ser verden med. Hvordan verden er og hvordan man ser verden. Vi kommuniserer med språket dermed kan jeg få tilgang til elevens tanke når han/hun forteller hva tanken er.
søndag 16. november 2008
Konstruktivisme
Konstruktivismen er en teori om kunnskap (episomologi) og hvordan læring skjer.
Jean Piaget (1896-1980) en sveitsisk filosof og psykolog, og hadde også doktorgrad i biologi. Han var en fremtredende eksponent for konstruktivismen.
Kjennetegnet på den kognitive konstruktivismen er at den ser læring som et individuelt anliggende, hvor læring skjer gjennom samspill mellom barnet og den fysiske omverdenen. Vi konstruerer selv vår kunnskap ut fra miljømessig stimulans, og de muligheter for aktiv utforsking som tilbys.
Blandt psykologiske teorier er det vanligvis Jean Piagets teori som i dag betraktes som den mest typiske representanten for det kognitivt-konstruktivistiske perspektivet.
Teorien er best kjent som en teori om intellektuell utvikling. Hvordan barnets tenkning endrer seg fra fødsel til voksen alder.
Vi er ifølge Piaget utstyrt med mentale skjema.
-Nyfødte har enkle automatiske sensomotoriske skjema fra fødselen av som f.eks sugerefleksen.
-etter hvert utvikles tankeskjema, kognitive skjema.
- disse kan også koples sammen og slik konstrueres avanserte kognitive strukturer bestående av flere skjema.
Læringsprossesen dreier seg om å tilpasse skjemaene gjennom to delprosesser:
-assimilasjon, nye fenomener tilpasses gamle skjema
-akkomodasjon, gamle skjema forandres.
Piaget skiller mellom to typer av kunnskap.
1)figurativ kunnskap, f.eks kunne multiplikasjonstabellen utenat
2)operativ kunnskap, kunnskap en kan bruke, operere med, og som en forstår.
-operasjonell tenkning innebærer blant annet reversibel tenking. F.eks at + er det motsatte av -
Piagets lære er, at det vi lærer og opplever er ikke et speilbilde av en ytre verden. All stimulering blir tolket og tilpasset våre "gamle kunnskaper og forestillinger.
Ubalanse i tanksystemet skaper motivasjon til revurdering av skjema, f.eks når et barn finner ut at solen ikke er levende og kan gå å legge seg i en seng og sove.
Dette kalles likevektsprinsippet og Piaget mener at dette er en prosess som er medfødt.
Han argumenterer dermed for indre motivasjon for læring.
Piaget mener at vi alle gjennomgår en firetrins utviklingsprosess. Utviklingen går fra det fysiske og motoriske til det indre og symbolske. Det ene stadiet følger det neste og ingen stadier kan hoppes over.
Stadieteorien er som følger:
1)Den sensomotoriske perioden (ca.0-2år)
- skjema med utgangspunkt i konkret handling.
- barnets handling er barnets tenking, f.eks biting og smaking
- utvikler objektpermanens, dvs visshet om at en leke fortsatt finnes selv om den er "usynlig" under et teppe.
- imiterer lyder og handlinger
2)Den preoperasjonelle perioden (ca.2-7år)
-begynner å utvikle indre, men konkrete skjema eller representasjoner.
-handlinger blir dermed gradvist internalisert
-barnet utvikler språk, ifølge Piaget kommer forståelsen for språket først, men dette er
omdiskutert.
-barnet er egosentrert, har liten evne til å se andres synsvinkler. Dette er også
omdiskutert.
-har ikke utviklet reversibel tenkning.
3)Den konkretoperasjonelle perioden (ca.7-11år)
-flere skjema kan nå samordnes og tenkningen blir operasjonell, altså toveiskjørt og
reversibel.
-forstår at + og - er motsatt.
-mengde og volum kan vurderes uavhengig av ytre form.
-tenkningen er likevel fortsatt konkret og trenger dermed konretisering å hande, se, prøve
ut.
4)Den formaloperasjonelle perioden (fra ca.11år)
-her skal tenkning bli frigjort fra det konkrete
-abstrakt tenkning uten konkretisering blir da mulig
-en kan da tenke seg det mulige, ikke bare det virkelige.
Dette er det mest omdiskuterte stadiet og det er gjort liten forskning på dette. Og det er satt spørgsmål ved det. Kanskje ikke alle når dette stadiet?
Piaget kan brukes som oppskriftsbok på eleven. Barn kan i mange tilfeller langtmer enn teorien tilsier. Og språk og samhandling spiller nok en mye større rolle for den kognitive utviklingen enn det Piaget hevder. Vi må også huske på at Piaget ikke var pedagog. Men han var som nevnt tidligere filosof, psykolog og biolog.
Jean Piaget (1896-1980) en sveitsisk filosof og psykolog, og hadde også doktorgrad i biologi. Han var en fremtredende eksponent for konstruktivismen.
Kjennetegnet på den kognitive konstruktivismen er at den ser læring som et individuelt anliggende, hvor læring skjer gjennom samspill mellom barnet og den fysiske omverdenen. Vi konstruerer selv vår kunnskap ut fra miljømessig stimulans, og de muligheter for aktiv utforsking som tilbys.
Blandt psykologiske teorier er det vanligvis Jean Piagets teori som i dag betraktes som den mest typiske representanten for det kognitivt-konstruktivistiske perspektivet.
Teorien er best kjent som en teori om intellektuell utvikling. Hvordan barnets tenkning endrer seg fra fødsel til voksen alder.
Vi er ifølge Piaget utstyrt med mentale skjema.
-Nyfødte har enkle automatiske sensomotoriske skjema fra fødselen av som f.eks sugerefleksen.
-etter hvert utvikles tankeskjema, kognitive skjema.
- disse kan også koples sammen og slik konstrueres avanserte kognitive strukturer bestående av flere skjema.
Læringsprossesen dreier seg om å tilpasse skjemaene gjennom to delprosesser:
-assimilasjon, nye fenomener tilpasses gamle skjema
-akkomodasjon, gamle skjema forandres.
Piaget skiller mellom to typer av kunnskap.
1)figurativ kunnskap, f.eks kunne multiplikasjonstabellen utenat
2)operativ kunnskap, kunnskap en kan bruke, operere med, og som en forstår.
-operasjonell tenkning innebærer blant annet reversibel tenking. F.eks at + er det motsatte av -
Piagets lære er, at det vi lærer og opplever er ikke et speilbilde av en ytre verden. All stimulering blir tolket og tilpasset våre "gamle kunnskaper og forestillinger.
Ubalanse i tanksystemet skaper motivasjon til revurdering av skjema, f.eks når et barn finner ut at solen ikke er levende og kan gå å legge seg i en seng og sove.
Dette kalles likevektsprinsippet og Piaget mener at dette er en prosess som er medfødt.
Han argumenterer dermed for indre motivasjon for læring.
Piaget mener at vi alle gjennomgår en firetrins utviklingsprosess. Utviklingen går fra det fysiske og motoriske til det indre og symbolske. Det ene stadiet følger det neste og ingen stadier kan hoppes over.
Stadieteorien er som følger:
1)Den sensomotoriske perioden (ca.0-2år)
- skjema med utgangspunkt i konkret handling.
- barnets handling er barnets tenking, f.eks biting og smaking
- utvikler objektpermanens, dvs visshet om at en leke fortsatt finnes selv om den er "usynlig" under et teppe.
- imiterer lyder og handlinger
2)Den preoperasjonelle perioden (ca.2-7år)
-begynner å utvikle indre, men konkrete skjema eller representasjoner.
-handlinger blir dermed gradvist internalisert
-barnet utvikler språk, ifølge Piaget kommer forståelsen for språket først, men dette er
omdiskutert.
-barnet er egosentrert, har liten evne til å se andres synsvinkler. Dette er også
omdiskutert.
-har ikke utviklet reversibel tenkning.
3)Den konkretoperasjonelle perioden (ca.7-11år)
-flere skjema kan nå samordnes og tenkningen blir operasjonell, altså toveiskjørt og
reversibel.
-forstår at + og - er motsatt.
-mengde og volum kan vurderes uavhengig av ytre form.
-tenkningen er likevel fortsatt konkret og trenger dermed konretisering å hande, se, prøve
ut.
4)Den formaloperasjonelle perioden (fra ca.11år)
-her skal tenkning bli frigjort fra det konkrete
-abstrakt tenkning uten konkretisering blir da mulig
-en kan da tenke seg det mulige, ikke bare det virkelige.
Dette er det mest omdiskuterte stadiet og det er gjort liten forskning på dette. Og det er satt spørgsmål ved det. Kanskje ikke alle når dette stadiet?
Piaget kan brukes som oppskriftsbok på eleven. Barn kan i mange tilfeller langtmer enn teorien tilsier. Og språk og samhandling spiller nok en mye større rolle for den kognitive utviklingen enn det Piaget hevder. Vi må også huske på at Piaget ikke var pedagog. Men han var som nevnt tidligere filosof, psykolog og biolog.
søndag 9. november 2008
Kognitivisme
Kognitiv betyr erkjennelsesmessig, når det blir brukt i pedagogisk sammenheng. Kognitive prosseser skjer inne i hodet. I motsetning til behaviorismen, som underkjenner tankeprossesens betydning.
Mens behaviorismen står for en "stimulus - respons" modell, står kognitivismen for en "stimulus-kognisjon- respons" modell.
Altså, atferd og handling skjer ikke uten tankeprosess. Læring foregår ikke uten eksisterende forståelse, en starter ikke med blanke ark hver gang en skal lære noe nytt. En knytter det til det en kan fra før.
Kognitiv læringsteori, består i at vi:
- er aktive når vi skal lære.
- tar initiativ
- oppsøker informasjon
- reorganiserer og reviderer kunnskap og ferdigheter, for å besitte kompetansen vi trenger for å jobbe
- er i faktiske læringssituasjoner og arbeider med mennesker
- har fokus på hva en tar med av kunnskap og erfaring i en opplæringsfase.
Kognitivismen mener at kunnskap og ferdighet er mål for all opplæring.
Slik jeg ser det vil det si at, i og med at alle er vi forskjellige, så kan en ikke bare kjøre på og tro at alle kan kjøre samme opplegg når vi skal tilegne oss kunnskap.
Steinar satte oss på et lite eksperiment på torsdag. Vi skulle lære oss en remse med 14 land. Han foreslo, at vi kunne bruke skoleruten vi kjører hver dag og bruke det til "knagger" for å huske landene. Flere i klassen klarte dette ved å bruke skoleruten. Men jeg var klar over, med en gang Steinar foreslo det, at dette ville ikke være noe for meg siden jeg har verdens dårligste retningssans. Men jeg er god til å huske navn, så jeg lagde en historie med mer eller mindre kjente navn. Så da ble navnene mine knagger og jeg klarte å huske landene. Jeg har lært hvordan det er lurt å gjøre det for min egen del, jeg overvåker min egen læringsprosses og det kalles metakognisjon, (kunskap om kunnskap).
Så er spørsmålet, hvorfor husker en ikke alt en har lært?
Hjernen blir sammenliknet med en datamaskin. Mennesket er utstyrt med en informasjons prossesor, son inneholder tre hovedstadier.
1) sanseregisteret, er ansvarlig for at informasjon kommer inn i systemet, her skjer behandlingen meget raskt.
2) korttidminnet, her skjer viktig bearbeiding av inntrykkene for at de skal bli kunne bli bevart.
3) langtidsminnet, tar vare på informasjonen som lagres over lang tid.
Glemsel er kognitivismens største fiende. Tre årsaker til glemsel er,
- utdytting, plassmangel eller annen forstyrrende effekt
-manglende koding til langtidsminnet. Det tar for lang tid og det er begrenset hvor mye en kan lagre på en gang
-langtidsminnet har så stor lagringplass, at det kan være vanskelig å hente informasjonen fram
igjen til rett tid.
I følge kognitivismen er:
-Motivasjon: belønningen kan bestå i å få bekreftet at det gikk som en hadde forventet.
-Læringsevne: evnen til å utvikle nye, eller forbedre gamle, kognitive skjema.
-Faglig utbytte: å utvikle nye eller modifisere gamle kognitiva skjema.
Så er det opp til hvert enkelt individ å finne en strategi som passer for vedkommende, for å lagre og finne frem det en har lært.
Men det er vi som lærere, som må se hver elev som et enkelt individ og ikke en gruppe. For som sagt tidligere, er mennesker ulike og vi har ulike måter å tilegne oss kunnskap. Slik vil det også være med elever vi møter på vår vei, vi må prøve så godt vi kan å lose den enkelte i den retning som passer dem best.
Mens behaviorismen står for en "stimulus - respons" modell, står kognitivismen for en "stimulus-kognisjon- respons" modell.
Altså, atferd og handling skjer ikke uten tankeprosess. Læring foregår ikke uten eksisterende forståelse, en starter ikke med blanke ark hver gang en skal lære noe nytt. En knytter det til det en kan fra før.
Kognitiv læringsteori, består i at vi:
- er aktive når vi skal lære.
- tar initiativ
- oppsøker informasjon
- reorganiserer og reviderer kunnskap og ferdigheter, for å besitte kompetansen vi trenger for å jobbe
- er i faktiske læringssituasjoner og arbeider med mennesker
- har fokus på hva en tar med av kunnskap og erfaring i en opplæringsfase.
Kognitivismen mener at kunnskap og ferdighet er mål for all opplæring.
Slik jeg ser det vil det si at, i og med at alle er vi forskjellige, så kan en ikke bare kjøre på og tro at alle kan kjøre samme opplegg når vi skal tilegne oss kunnskap.
Steinar satte oss på et lite eksperiment på torsdag. Vi skulle lære oss en remse med 14 land. Han foreslo, at vi kunne bruke skoleruten vi kjører hver dag og bruke det til "knagger" for å huske landene. Flere i klassen klarte dette ved å bruke skoleruten. Men jeg var klar over, med en gang Steinar foreslo det, at dette ville ikke være noe for meg siden jeg har verdens dårligste retningssans. Men jeg er god til å huske navn, så jeg lagde en historie med mer eller mindre kjente navn. Så da ble navnene mine knagger og jeg klarte å huske landene. Jeg har lært hvordan det er lurt å gjøre det for min egen del, jeg overvåker min egen læringsprosses og det kalles metakognisjon, (kunskap om kunnskap).
Så er spørsmålet, hvorfor husker en ikke alt en har lært?
Hjernen blir sammenliknet med en datamaskin. Mennesket er utstyrt med en informasjons prossesor, son inneholder tre hovedstadier.
1) sanseregisteret, er ansvarlig for at informasjon kommer inn i systemet, her skjer behandlingen meget raskt.
2) korttidminnet, her skjer viktig bearbeiding av inntrykkene for at de skal bli kunne bli bevart.
3) langtidsminnet, tar vare på informasjonen som lagres over lang tid.
Glemsel er kognitivismens største fiende. Tre årsaker til glemsel er,
- utdytting, plassmangel eller annen forstyrrende effekt
-manglende koding til langtidsminnet. Det tar for lang tid og det er begrenset hvor mye en kan lagre på en gang
-langtidsminnet har så stor lagringplass, at det kan være vanskelig å hente informasjonen fram
igjen til rett tid.
I følge kognitivismen er:
-Motivasjon: belønningen kan bestå i å få bekreftet at det gikk som en hadde forventet.
-Læringsevne: evnen til å utvikle nye, eller forbedre gamle, kognitive skjema.
-Faglig utbytte: å utvikle nye eller modifisere gamle kognitiva skjema.
Så er det opp til hvert enkelt individ å finne en strategi som passer for vedkommende, for å lagre og finne frem det en har lært.
Men det er vi som lærere, som må se hver elev som et enkelt individ og ikke en gruppe. For som sagt tidligere, er mennesker ulike og vi har ulike måter å tilegne oss kunnskap. Slik vil det også være med elever vi møter på vår vei, vi må prøve så godt vi kan å lose den enkelte i den retning som passer dem best.
Abonner på:
Innlegg (Atom)