Konstruktivisme

Konstruktivismen er en teori om kunnskap (episomologi) og hvordan læring skjer.
Jean Piaget (1896-1980) en sveitsisk filosof og psykolog, og hadde også doktorgrad i biologi. Han var en fremtredende eksponent for konstruktivismen.
Kjennetegnet på den kognitive konstruktivismen er at den ser læring som et individuelt anliggende, hvor læring skjer gjennom samspill mellom barnet og den fysiske omverdenen. Vi konstruerer selv vår kunnskap ut fra miljømessig stimulans, og de muligheter for aktiv utforsking som tilbys.
Blandt psykologiske teorier er det vanligvis Jean Piagets teori som i dag betraktes som den mest typiske representanten for det kognitivt-konstruktivistiske perspektivet.
Teorien er best kjent som en teori om intellektuell utvikling. Hvordan barnets tenkning endrer seg fra fødsel til voksen alder.
Vi er ifølge Piaget utstyrt med mentale skjema.
-Nyfødte har enkle automatiske sensomotoriske skjema fra fødselen av som f.eks sugerefleksen.
-etter hvert utvikles tankeskjema, kognitive skjema.
- disse kan også koples sammen og slik konstrueres avanserte kognitive strukturer bestående av flere skjema.

Læringsprossesen dreier seg om å tilpasse skjemaene gjennom to delprosesser:
-assimilasjon, nye fenomener tilpasses gamle skjema
-akkomodasjon, gamle skjema forandres.

Piaget skiller mellom to typer av kunnskap.
1)figurativ kunnskap, f.eks kunne multiplikasjonstabellen utenat
2)operativ kunnskap, kunnskap en kan bruke, operere med, og som en forstår.
-operasjonell tenkning innebærer blant annet reversibel tenking. F.eks at + er det motsatte av -

Piagets lære er, at det vi lærer og opplever er ikke et speilbilde av en ytre verden. All stimulering blir tolket og tilpasset våre "gamle kunnskaper og forestillinger.
Ubalanse i tanksystemet skaper motivasjon til revurdering av skjema, f.eks når et barn finner ut at solen ikke er levende og kan gå å legge seg i en seng og sove.
Dette kalles likevektsprinsippet og Piaget mener at dette er en prosess som er medfødt.
Han argumenterer dermed for indre motivasjon for læring.

Piaget mener at vi alle gjennomgår en firetrins utviklingsprosess. Utviklingen går fra det fysiske og motoriske til det indre og symbolske. Det ene stadiet følger det neste og ingen stadier kan hoppes over.
Stadieteorien er som følger:
1)Den sensomotoriske perioden (ca.0-2år)
- skjema med utgangspunkt i konkret handling.
- barnets handling er barnets tenking, f.eks biting og smaking
- utvikler objektpermanens, dvs visshet om at en leke fortsatt finnes selv om den er "usynlig" under et teppe.
- imiterer lyder og handlinger
2)Den preoperasjonelle perioden (ca.2-7år)
-begynner å utvikle indre, men konkrete skjema eller representasjoner.
-handlinger blir dermed gradvist internalisert
-barnet utvikler språk, ifølge Piaget kommer forståelsen for språket først, men dette er
omdiskutert.
-barnet er egosentrert, har liten evne til å se andres synsvinkler. Dette er også
omdiskutert.
-har ikke utviklet reversibel tenkning.

3)Den konkretoperasjonelle perioden (ca.7-11år)
-flere skjema kan nå samordnes og tenkningen blir operasjonell, altså toveiskjørt og
reversibel.
-forstår at + og - er motsatt.
-mengde og volum kan vurderes uavhengig av ytre form.
-tenkningen er likevel fortsatt konkret og trenger dermed konretisering å hande, se, prøve
ut.

4)Den formaloperasjonelle perioden (fra ca.11år)
-her skal tenkning bli frigjort fra det konkrete
-abstrakt tenkning uten konkretisering blir da mulig
-en kan da tenke seg det mulige, ikke bare det virkelige.

Dette er det mest omdiskuterte stadiet og det er gjort liten forskning på dette. Og det er satt spørgsmål ved det. Kanskje ikke alle når dette stadiet?

Piaget kan brukes som oppskriftsbok på eleven. Barn kan i mange tilfeller langtmer enn teorien tilsier. Og språk og samhandling spiller nok en mye større rolle for den kognitive utviklingen enn det Piaget hevder. Vi må også huske på at Piaget ikke var pedagog. Men han var som nevnt tidligere filosof, psykolog og biolog.