søndag 9. november 2008

Kognitivisme

Kognitiv betyr erkjennelsesmessig, når det blir brukt i pedagogisk sammenheng. Kognitive prosseser skjer inne i hodet. I motsetning til behaviorismen, som underkjenner tankeprossesens betydning.
Mens behaviorismen står for en "stimulus - respons" modell, står kognitivismen for en "stimulus-kognisjon- respons" modell.
Altså, atferd og handling skjer ikke uten tankeprosess. Læring foregår ikke uten eksisterende forståelse, en starter ikke med blanke ark hver gang en skal lære noe nytt. En knytter det til det en kan fra før.

Kognitiv læringsteori, består i at vi:
- er aktive når vi skal lære.
- tar initiativ
- oppsøker informasjon
- reorganiserer og reviderer kunnskap og ferdigheter, for å besitte kompetansen vi trenger for å jobbe
- er i faktiske læringssituasjoner og arbeider med mennesker
- har fokus på hva en tar med av kunnskap og erfaring i en opplæringsfase.

Kognitivismen mener at kunnskap og ferdighet er mål for all opplæring.
Slik jeg ser det vil det si at, i og med at alle er vi forskjellige, så kan en ikke bare kjøre på og tro at alle kan kjøre samme opplegg når vi skal tilegne oss kunnskap.
Steinar satte oss på et lite eksperiment på torsdag. Vi skulle lære oss en remse med 14 land. Han foreslo, at vi kunne bruke skoleruten vi kjører hver dag og bruke det til "knagger" for å huske landene. Flere i klassen klarte dette ved å bruke skoleruten. Men jeg var klar over, med en gang Steinar foreslo det, at dette ville ikke være noe for meg siden jeg har verdens dårligste retningssans. Men jeg er god til å huske navn, så jeg lagde en historie med mer eller mindre kjente navn. Så da ble navnene mine knagger og jeg klarte å huske landene. Jeg har lært hvordan det er lurt å gjøre det for min egen del, jeg overvåker min egen læringsprosses og det kalles metakognisjon, (kunskap om kunnskap).

Så er spørsmålet, hvorfor husker en ikke alt en har lært?

Hjernen blir sammenliknet med en datamaskin. Mennesket er utstyrt med en informasjons prossesor, son inneholder tre hovedstadier.
1) sanseregisteret, er ansvarlig for at informasjon kommer inn i systemet, her skjer behandlingen meget raskt.
2) korttidminnet, her skjer viktig bearbeiding av inntrykkene for at de skal bli kunne bli bevart.
3) langtidsminnet, tar vare på informasjonen som lagres over lang tid.

Glemsel er kognitivismens største fiende. Tre årsaker til glemsel er,
- utdytting, plassmangel eller annen forstyrrende effekt
-manglende koding til langtidsminnet. Det tar for lang tid og det er begrenset hvor mye en kan lagre på en gang
-langtidsminnet har så stor lagringplass, at det kan være vanskelig å hente informasjonen fram
igjen til rett tid.

I følge kognitivismen er:
-Motivasjon: belønningen kan bestå i å få bekreftet at det gikk som en hadde forventet.
-Læringsevne: evnen til å utvikle nye, eller forbedre gamle, kognitive skjema.
-Faglig utbytte: å utvikle nye eller modifisere gamle kognitiva skjema.

Så er det opp til hvert enkelt individ å finne en strategi som passer for vedkommende, for å lagre og finne frem det en har lært.

Men det er vi som lærere, som må se hver elev som et enkelt individ og ikke en gruppe. For som sagt tidligere, er mennesker ulike og vi har ulike måter å tilegne oss kunnskap. Slik vil det også være med elever vi møter på vår vei, vi må prøve så godt vi kan å lose den enkelte i den retning som passer dem best.

5 kommentarer:

Siri sa...

Hei Halgerd :)

Du har skrevet klart og greit om kognitivisme synes jeg.

Anders sin pedagogikkblogg sa...

Du har fått med mye om kognitivismen, og ikke bare om studieteknikker, som kanskje har stått vel mye i sentrum hos flere. Det viser du har en bred forståelse dette temaet. Du knytter kognitivismen til praktiske eksempler koblet til elever, og hvordan en spesielt må legge til rette for hver og en, nettopp fordi at en i kognitivismen legger vekt å "overføre" kunnskapen basert på elevens forståelsesgrunnlag. Kjempe dette, Halgerd!

Jeg siterer-

"-Læringsevne: evnen til å utvikle nye, eller forbedre gamle, kognitive skjema.
-Faglig utbytte: å utvikle nye eller modifisere gamle kognitiva skjema."

Skjema kan vi tolke som fysiske(sensomotoriske) og mentale forutsetninger. Det å skjønne sammenhengen mellom læring og skjema er viktig. Kognitivismen la vekt på det eleven kunne, og la fram/overførte kunnskapen på den måten. Gamle skjemaer kan vi tolke som dem vi allerede sitter med, og det at vi får oppgaver i forhold til det vi kan, får oss til å repetere/bearbeide stoffet. Slik forbedrer vi gamle/eksisterende skjema. Så kommer vi til det å utvikle nye skjema. I praksis, hvordan skjer dette? Hva må en som lærer gjøre for å få eleven til å skape nye skjema? Er det bare å "overføre" dem slik en legger vekt på i kognitivismen? Ta en kikk på Jean Piaget, der vil du finne mye relevant i forhold til dette. Jeg er spent på svaret!

Steinar sa...

Flott at du klarar å overvåke din eigen tankeprosess! Trur du forresten at slik metakognisjon eigentleg er vanskeleg? I kva grad klarar elevar det?
Kva kan me som lærarar eventuelt gjere for å bevisstgjere elevane om dette?

Halgerd sa...

Det er vanskelig å si dette med metakognisjon. Jeg tror at mye går på interessen for faget. Jo større interesse for faget, jo lenger vil en strekke seg. Dermed vil en legge større vekt på egen læring.
Jeg tror at elever som blir gjort beviste egen læring, ikke vil finne det vanskelig med slik metakognisjon. Men vi må vise dem det. Jeg har selv to jenter, hvorav hun ene har knekt koden og hun andre har jeg måtte vise hvordan det kansje var lurt å gjøre.
Slik er det også når en skal ut i skolen. En må ikke ta for gitt, at alle elever vet hvordan de skal ta ansvar for egen læring. Det må vi vise dem, og gjerne ha flere alternativer på lur.

Steinar sa...

Yes, det siste momentet ditt er jo i praksis TPO!