søndag 23. november 2008

Sosiokulturelle perspektiver

Nå var vi kommet til det sosiokulturelle perspektivet.
Her er det snakk om at vi lærer best når vi er sammen med andre, dvs er i det sosiale element.
Vygotsky sier at vår kulturelle utvikling skjer to ganger og på to plan. Den ene i det sosiale og den andre i det mentale. Ifølge Vygotsky skjer det sosiale først. Det mentale skjer etter, at jeg har lært sammen med deg det du kan, og derfra finner ut hvordan jeg kan gjøre det alene.

Jeg ser det slik når jeg lærer barna mine ting som er nye for dem. For eksempel bake boller. Først jobber vi sammen om å bake boller, slik at de ser hvordan vi gjør. Når de har forstått det, kan de begynne å bake boller selv uten innblanding av meg.
Jeg personlig har stor tro på at en lærer bedre ved å jobbe sammen, enn å sitte alene med en problemstilling. Da kan en drøfte sammen og komme til en løsning, og det spiller selvfølgelig en stor rolle hvem du jobber sammen med. Tror også kjemi mennesker imellom har innvirkning på læreutbytte. En setter ikke to elever som ikke tåler synet av hverandre til å jobbe sammen. En annen ting en må være obs på er, at alle liker ikke å jobbe i gruppe og da må det være lov å jobbe alene.

Ifølge det sosiokulturelle perspektivet, er det lov å bruke alle hjelpemidler som finnes. Det er for såvidt greit for meg, synes det blir litt "kunstigt" når en er til eksamen og en ikke har lov å bruke hjelpemidler. Serlig når jeg tenker hvordan det blir når en skal ut i arbeidslivet etter endt utdannelse. Da kan en bruke det som finnes som hjelpemiddel hvis en trenger det.

Når det gjelder undervisning er det viktig å tenke hva eleven kan fra før. Man må legge listen litt høyere en kunnskapen, men ikke så høy at eleven ikke kan gripe den. Hvis en ikke gjør det vil eleven stå i stampe og ikke lære noe nytt.
Her kommer begrepet scaffolding/stillas inn. Jo større problem eleven har med emnet, jo mer veiledning må læreren gi, og når eleven får grep på emnet og ikke trenger hjelp. Da trekker læreren seg gradvis tilbake. Elever kan også virke som stillas for hverandre, en elev som kan mer om emnet en den andre eleven vil være et stillas for vedkommende.

Språket spiller en stor rolle i det sosiokulturelle perspektivet. Det er kansje det viktigste verktøyet vi har. Gjennom språk kan vi videreføre våre tanker, slik at andre kan ta del i kunnskapen. Det har blitt sagt, at språket er skapt av samfunnet og er derfor "brillene" som man ser verden med. Hvordan verden er og hvordan man ser verden. Vi kommuniserer med språket dermed kan jeg få tilgang til elevens tanke når han/hun forteller hva tanken er.

4 kommentarer:

Silje sa...

Eg synes at du har med egne ord gitt en god oppsummering av det sosiokulturelle perspektivet! Eg likte godt eksempelet ditt med boller. Eg synes det er lettere å forstå de forskjellige læringsteoriene når de blir satt i sammenheng (dradd paraleller) med hverdagen, noe som egsynes du er flink til å gjera=)

Halgerd sa...

Takk for det Silje :-)

Steinar sa...

Jepp, slike sammenhenger/paralleller/metaforer som bollebaking er kjempegode verktøy for tanken!

Tror du slik praktisk bollebakingsmetodikk er egnet for alt som skal læres i skolen?

Halgerd sa...

Egentlig tror jeg det mulig med praktiskmetodik i de fleste fag. Men det er tidskrevende og siden en skal gjennom store pensum(også på barneskolen)vil jeg tro at det blir vanskelig å gjennomføre i praksis,på grunn av tidspress. Men jeg tror at det hadde vært lettere for en del elever om det var praktisk mulig å vist i praksis hvordan ting henger sammen.